Sjtokman går i oppløsning
En av partnerne i det russiske Sjtokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
FOTO: Eurocopter
AV: Jan-Petter helgesen
– I fagforbundet frykter vi at sikkerheten innen helikopterflyging kan settes i fare ved bruk av Airlift i personelltrafikken på sokkelen, sier fagsjef Ketil Karlsen for helse, miljø og sikkerhet i Industri Energi.
Han viser til at helikoptertrafikken til og fra installasjonene er en av de mest følsomme virksomhetene innen oljeindustrien i Norge.
Industri Energi har ikke mottatt informasjon fra helikopterselskapet eller oljeselskapene Revus og Det norske om hvilke flyginger som planlegges.
– Industri Energi vil forfølge saken og ta den opp i full bredde med Oljeindustriens Landsforening (OLF). Vi aksepterer ikke at Airlift og de to oljeselskapene undergraver sikkerhetsnivået som er bygget opp på sokkelen gjennom flere år, fortsetter Karlsen.
Han viser til at enten er de nye operatørene ikke kjent med samarbeidsforholdene som hersker på sokkelen eller så bryr de seg ikke om dem. Begge tilfeller er like gale, sier fagsjefen videre.
Utenom OLF vil fagforeningsforbundet også bringe saken inn for Petroleumstilsynet i Stavanger og Luftfartstilsynet i Bodø. Airlift skal til flygingene bruke et nytt helikopter kalt Eurocopter EC 155 som fagforbundet ikke har informasjon om.
Ketil Karlsen opplyser at Industri Energi bare har fått tilfeldig melding om de nye flygingene via tillitsapparatet på Odfjell-riggen «Deep Sea Delta» og media. Heller ikke startdato for flygingene fra Bergen som er 1.mars i år, har forbundet fått vite fra partene.
Han håper det som har skjedd ikke er relevant for de nye og mindre oljeselskapene som skal operere på sokkelen.
Ifølge retningslinjene som gjelder i norsk sone gis det ingen anledning for selskapene å kutte hjørner for å spare penger. Karlsen krever at selskapene forholder seg til bransjens egne bestemmelser.
Eventuelle endringer skal først drøftes, blant annet med Industri Energi.
Han viser til at de nye flygingene skal utføres med et lite helikopter. Ifølge Airlift er det plass til 12 passasjerer i kabinen.
– I Industri Energi vet vi intet om plassen eller hvilke rømningsveier disse har til disposisjon. Fagforbundet har ikke fått noen informasjon hverken om passasjerantallet, hvilken plass disse har til disposisjon eller hvordan de kan evakueres, påpeker Ketil Karlsen.
Helikoptertypen har heller ikke såkalt avisingsystem for å hindre is å legge seg på skrog eller rotorer.
Ifølge bestemmelser fra Oljeindustriens landsforening skal alle oljehelikoptere som flyr nord for Bergen ha slikt sikkerhetsutstyr.
Fagsjefen for helse, miljø og sikkerhet i Industri Energi mener det ikke er aktuelt for fagforbundet å gå til boikott av Airlift-flygingene slik forbundets eget tidskrift Petro & Industri hevder i siste nummer.
– Foreløpig vil vi drøfte saken med involverte parter, sier han.
Fagforbundet Industri Energi savner informasjon om det nye helikopteret Eurocopter EC 155 som Airlift vil bruke på norsk sokkel. (Foto: Eurocopter)
Administrerende direktør Kjell Paulseth i Airlift sier ifølge bladet at EC 155 er en moderne maskin som er mindre enn Super Puma-helikopterne.
Han mener det er skreddersydd for operasjoner til en enkel leterigg som «Deep Sea Delta».
Mangel på avisingsutstyr ser direktøren ikke på som noe stort problem. Ved fare for isingforhold kan vi avlyse turene, sier Paulseth til Petro & Industri.
En av partnerne i det russiske Sjtokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
Zaharia Robert står på bar bakke etter 19 år som oljekone. For norske myndigheter er skilsmissen en privatsak.
Det tar 2700 timer i året å komme gjennom skattereglene i Brasil. I Norge tar det 87 timer.
Øystein Stava (21) er nyutdannet industrimekaniker og ettertraktet arbeidskraft i offshoreindustrien. Der kan han runde én million i årslønn.
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer