Sjtokman går i oppløsning
En av partnerne i det russiske Sjtokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
–Me hadde aldri venta at statlege Kystverket skulle gå i brodden for sosial dumping på skip i norsk farvatn. Nå fryktar me at bruken av billeg utanlandsk mannskap vil bre seg på norsk sokkel.
AV: thomas førde
Det er sjømann og tillitsvald, Geir Kåre Tjøsvoll, som seier dette. Han leier tillitsmannsutvalet for dei organiserte i Norsk Sjømannsforbund i reiarlaget Solstad Offshore.
Solstad Offshore deltok i anbodskonkurransen hos Kystverket om skip til slepebåtberedskapen utanfor Troms og Finnmark.
Men utanlandsk flagga skip med utanlandsk mannskap vann kontraktane. Solstad-skipet «Normand Draupne» med heilnorsk mannskap tapte. Konsekvensen er at 24 av Tjøsvoll sine kollegaer må gå i land og blir permitterte.
Forferdeleg negativt
–Det finst ikkje samanheng mellom ord og handling hos regjeringa som støttar bruken av norske sjøfolk gjennom nettolønnsordninga. Samtidig hyrer statens eigen etat, Kystverket, inn utanlandske skip til å utføra arbeid i norsk farvatn. Da kan dei ikkje samtidig forventa at private reiarlag skal betala meirkostnader med å nytta norsk mannskap, seier Tjøsvoll.
Han legg til at det som Kystverket her har gjort er heilt forferdeleg negativt for framtida til norske sjøfolk.
Ny forskrift i mai
–Til denne tid er dei fleste sjøfolk i olja på norsk sokkel norske. Men utflagginga aukar. I haust etter press frå Sjømannsforbundet og LO, gjeninnførte regjeringa krav om arbeidsløyve dermed krav om norske lønningar om bord på utanlandske skip på norsk sokkel. Men denne forskrifta blir ikkje sett i verk før 1. mai får Aftenbladet opplyst hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Kystministeren
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, som er politisk ansvarleg for Kystverket, vil ikkje kommentera saka. Presseavdelinga i departementet berre syner til Kystverket si eiga saksframstilling på internett.
Mandag blei det brot i tingingane mellom sjømannsorganisasjonane og Norges Rederiforbund om utanlandsk flagga offshore og servicefartøy. Sjømannsorganisasjonane sitt krav var eit norsk kontinentalsokkeltillegg på skip når dei er på norsk sokkel og seglar mellom norske hamner.
Rederiforbundet seier nei
– Med eit slikt tillegg ville det blitt like konkurransevilkår mellom skip som seglar under norsk flag og dei skipa som har bekvemmelegheitsflag, hevdar sjømannsorganisasjonane. Men Norges Rederiforbund seier nei.
–Dermed er mange skip utan tariffavtale. Det er imot det etiske regelverket som operatørar i Nordsjøen har hatt gjennom ei rekke med år. Følgjene blir at skip risikerer å mista oppdrag, heiter det i ei pressemelding frå sjømannsorganisasjonane.
Norsk løn uansett
Det står også i meldinga at det er ikkje uvanleg at skip som seglar utan gyldig tariffavtale blir haldne tilbake i hamn av fagorganiserte. Nå vil sjømannsorganisasjonane tinga med kvart einskild reiarlag om tariffavtale.
–I Norge skal norske løns- og arbeidsvilkår gjelda uansett, seier Nils Kristian Pedersen i den Internasjonale Transportarbeidar Føderasjonen (ITF).
En av partnerne i det russiske Sjtokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
Zaharia Robert står på bar bakke etter 19 år som oljekone. For norske myndigheter er skilsmissen en privatsak.
Det tar 2700 timer i året å komme gjennom skattereglene i Brasil. I Norge tar det 87 timer.
Øystein Stava (21) er nyutdannet industrimekaniker og ettertraktet arbeidskraft i offshoreindustrien. Der kan han runde én million i årslønn.
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer