Båtens stabilitet påvirkes av mange momenter, blant annet båtens form og vekt. Vi snakker om formstabilitet og vektstabilitet. Det første bestemmes av formen på den våte delen av båten, altså den delen av båten som er under vann. En bred båt har større stabilitet enn en smal.
Vektstabiliteten bestemmes av vektenes plassering om bord. En seilbåt med blykjøl har eksempelvis en god stabilitet. En kajakk har dårlig stabilitet.
ET HVERT fartøy har et tyngdepunkt. Endrer vi totalvekten på fartøyet, ved å ta om bord last, flyttes vanligvis tyngdepunktet. Laster vi på en måte slik at tyngdepunktet forskyves til en av sidene får båten «slagside», og vi kan få et problem. Laster vi slik at tyngdepunktet ender betraktelig høyere enn utgangspunktet reduserer vi også båtens stabilitet, og vi kan få et problem. Laster vi sånn at tyngdepunktet kommer lavere enn det var, øker vi stabiliteten.
Alt dette må nyttefartøyer ta hensyn til i sin ferd på bøljan den blå. Fiskefartøy som har utstyr på dekk, last på dekk og lite last i rommet kan være i faresonen for å tippe rundt. Lasteskip med fulle lasterom og litt ekstra på dekk kan få samme problem.
Vi som stort sett ferdes i større eller mindre fritidsbåter tar sjelden sild, sand eller paller med appelsiner om bord. Likevel tar vi rett som det er om bord last; mennesker. Et oppreist menneske har sitt tyngdepunkt relativt høyt oppe. Dermed vil tyngdepunktet på fartøyet med last, altså med oss mennesker, endre seg når vi går om bord.
Det er ikke for ingenting vi i barndommen ble innprentet at vi skulle sitte stille i robåten. Skulle noen bytte plass skulle bare en reise seg om gangen. Det er fortsatt en god regel, i en robåt.
DET ER flere krefter som virker på en båt. Vi har tyngden og vi har oppdriften. De er like store. Oppdriftspunktet sier vi ligger i sentrum for den våte delen av båten. Ligger båten i ro, bent i vannet, virker disse kreftene i samme akse, mot hverandre. Så snart vi endrer lasten om bord forskyves både tyngdepunktet og oppdriftspunktet. Forskyves lasten så mye at tyngdepunktet kommer lenger ut i siden enn oppdriftspunktet går vi rundt.
Vi kan oppnå samme katastrofale resultat ved at tyngdepunktet forflyttes oppover. For eksempel ved at passasjerer flytter seg opp i de øvre regioner av båten, for de båtene som har det.
EKSEMPLER på dette ser vi langs Vågen under de mange festivalene. Spesielt i godvær. Da samles passasjerer og gjester på flybridgen, ofte i et langt større antall enn flybridge og skute er beregnet til. Trolig ligger det mange båter i Vågen med en negativ stabilitet, som holdes på rett kjøl ene og alene av fortøyningene.
Kanskje noe å tenke på?
sveinung.bendiksen@aftenbladet.no
Kommentarer