Dersom du skulle se en stake eller bøyestake foran deg kan det være kjekt å vite hva merket betyr.
AV: sveinung bendiksen
Ser du den ikke før den er aktenom tvers, har du begått en kardinalsynd, og kan bare prise deg lykkelig over at du ennå flyter.
Du skal ikke se bort ifra at det er et kardinalmerke du har foran deg, eller akter. Hvis det er gult og svart, så er det nettopp det.
Kardinalmerkene har ingenting med hovedleden å gjøre, som lateralmerkene har. Lateralmerkene er grønne og røde. Og dem skal du ha på henholdsvis styrbord og babord side, hvis du følger hovedleden.
Når det skumrer eller i sterkt sollys kan det være vanskelig å se farger på stakene. Bruk denne tommelfingerregelen: Den grønne, til Styrbord er Spiss i toppen, mens den røde til Babord er Butt i toppen. Slik er også symbolene i kartet.
Kardinalmerkene markerer der farvannet er dypest rundt et skjær, en båe eller annen navigasjonsfare. Merkene kalles ofte nord- sør, øst eller vestmerket. Det er på kombinasjonen av gult og svart du kan se hvilket merke du har foran deg. Det er fort gjort å gå i surr i dette.
Her er huskeregelen kursskipper Jan Welde i Poseidon båtskole ga oss: Tenk en vanlig blyant, av den gule typen. Holdes den oppover peker spissen mot nord. Spissen er svart, blyanten gul; altså er nordmerket svart øverst og gult under. Peker den svarte spissen nedover peker den mot sør; sørmerket er gult øverst og svart nederst. Og hvis det er et sørmerke skal du passere det på sørsiden av merket.
Det er ikke fullt så enkelt å finne en god huskeregel for øst- og vestmerkene. Østmerket er svart med et gult bånd på midten. Vestmerket er gult med et svart bånd på midten. Jeg tenker sånn: I Østen stiger solen opp av mørket; altså mest mørke, mest svart før solen lyser opp. Solen går ned i vest, altså mest sol, mest gult før det blir mørkt.
I mørke har man ikke mye glede av fargene. Da må man vite hvordan de forskjellige merkene blinker. Og da er klokka en god hjelper. Nordmerket har kontinuerlige, hurtige blink. Det må vi bare huske. Østmerket har tre hurtige blink eterfulgt av mørke, før det kommer tre nye hurtigblink. Altså, klokka 3.
Vestmerket har ni hurtigblink etterfulgt av mørke, med påfølgende nye ni hurtigblink. Altså klokka 9.
Sørmerket hadde tidligere seks hurtigblink etterfulgt av mørke. Det hendte man gikk i surr med det og vestmerket. Derfor har sørmerkene fått denne lyskarakteren: Seks hurtigblink etterfulgt av et langt blink før det blir mørkt.
For å kunne se merkene i mørket, også dem uten lys, er de ofte utstyrt med refleks. Lateralmerkene har et grønt eller et rødt refleksbånd eller en trekant. Kardinalmerkene har gule refleksbånd på de gule feltene og blå refleksbånd på de svarte feltene.
sveinung.bendiksen@aftenbladet.no
Kommentarer