Og jeg som har Rennesøyhuå hengende klar. Akkurat der og da følte jeg meg lite verdig til å ikle meg klenodiet.
For nå har jeg lært så mye på fritidsbåtskipperkurset at jeg skjønner at det er farer over alt på sjøen. Tror dere ikke at kursleder Jan Welde påstår at det er noe som heter strøm, og at med den kan det bære galt av sted?
Nå er det vel like før han påstår at det er viktig å styre så bent vi kan. Nei, Sunbusteren på 13 fot kommer neppe på sjøen til våren. Og vil vi til England, så går det vel en båt?
Men så er det skipper Jan slipper litt lys inn et sinn som tumler med strømkobling, omvendt strømkobling og det som verre er. Hvis vi seiler i våre kystnære farvann og i Ryfylkebassenget kan vi stort sett se bort ifra strømforholdene når vi skal navigere. Strømmen langs kysten er så liten at den nesten ikke påvirker vår seilas. Det er også såpass liten forskjell på flo og fjære på våre kanter at vi stort sett kan se bort ifra tidevannsstrømmen også.
Med andre ord blir strøm neppe pensum i det framtidige obligatoriske båtførersertifikatet som trolig blir innført i 2008. Men likevel, det er jo kjekt å kunne noe mer enn minimum? Og det kan jo tenkes at man kunne ha lyst til å seile i andre farvann enn rundt Riskaholmene? Og da må man få taket på strømkobling og omvendt strømkobling.
Har vi strømmen med oss eller mot oss er det greit. Går båten med 7 knop og strømmen akterut holder en fart på 3 knop, får vi en reell fart, beholdt fart på 10 knop. Går båten 7 knop og vi har strøm med 3 knops fart rett imot, blir reell fart, beholdt fart 4 knop. Under slike forhold påvirker strømmen farten, men ikke retningen vi seiler.
Det er når strømmen kommer fra en eller annen side også fartøyets retning påvirkes. Når det gjelder vind snakker vi om hvor vinden kommer fra. Når det gjelder strøm snakker vi om hvor den går. Sier vi nordavind, betyr det at vinden kommer fra nord, og går sørover. Snakker vi om strøm sier vi at strømmen «setter» 90 grader. Da går strømmen mot øst.
Det finnes tabeller som forteller oss hvor sterk strømmen er, hvilken retning den har gjennom døgnet, for eksempel i Nordsjøbassenget. På samme måte finnes det tidevannstabeller. Nærmer man seg de britisk øyer er det særdeles viktig å ha kjennskap og kunnskap både om tidevannet og strømmene.
Når man kjenner både retning og fart på havstrømmene kan vi ta det med i beregningen når vi setter opp en seilingsplan.
Vi må ta hensyn til misvisning, deviasjon, strøm og også drift eller avdrift. Det siste er begrepet som brukes om konsekvensene av at det blåser. Men avdrift på grunn av vind finnes det ingen tabeller for. Der må man bruke sin erfaring og sitt skipperskjønn.
Er vi i vindstille farvann der det er strømmer vi må ta hensyn til vil båten vår ikke går rett fram. Det betyr at vi etter en viss distanse befinner oss på et annet sted enn vi ville ha vært dersom det ikke var strøm i sjøen.
God seilas!
Kommentarer