I år er det nødt til å bli et langstammet juletre med høyt greinfeste. I hvert fall i de rundt 80 hjemmene som har et medlem på Fritidsbåtskipperkurs hos Jan Welde.
AV: sveinung bendiksen
Det er bare å begynne å kvesse øksa, for de åtte nederste greinkransene må bort. For det er mange, harde pakker som skal ha plass under treet i år. Haugen blir stor.
For denne uken var det elektroniske hjelpemidler som sto på programmet på kurset. Monterer du alt det som finnes på markedet kan du sende båten din på tur alene. Selv kan du ligge i hengekøye i hagen og se epletrærne blomstre og høre rødstrupen synge. Du slipper alt maset både med fortøyninger, drivstoffpåfylling og å peile oljen.
Jo, det er utrolig mye flott elektronisk utstyr for fritidsbåtflåten. Jan Welde sier det sånn om enkelte instrumenter: - Det er et eventyrlig HJELPEmiddel!
Han vil ha fram at elektronikk kan svikte. Skjermer kan bli svarte. Strømmen går i bolighus, dataanlegg ligger døde på de fleste arbeidsplasser en gang iblant. Sånn kan det også gå med radar, kartplotter, GPS, autopilot, ekkolodd og AIS.
En av kursdeltakerne mente at det var å male både fanden, oldemora og resten av slekta hans på veggen å snakke så mye om det. Men Jan hadde selv erfart svart skjerm, en svart natt, mens han førte et fartøy med et 120 meter langt slep.
- Guffent, sa Jan.
Det som ikke svikter er kart, et magnetkompass og kunnskap som gjør at man kan bruke disse hjelpemidlene. Men likevel, det må gjøres plass til en del av de nevnte elektroniske hjelpemidlene under treet. Og da nevnte jeg vel ikke gyrokompasset?
Det er for så vidt heller ikke særlig egnet om bord i en fritidsbåt. Det tar fra 4 til 24 timer å komme i gang, så det er liten nytte i det på en dagstur.
Derimot er et elektronisk kompass, «Fluxgate» et kompass å anbefale, gjerne ved siden av et magnetisk, men ikke like ved siden av. For da vil magnetnåla skape litt trøbbel for elektronikken i «Fluxgate».
Kartplotter er også et hjelpemiddel som de fleste fritidsbåteiere som tenker seg på tur ut av eget nærområde har om bord. Elektroniske kart over hele verden får man på en cd-rom eller to.
De finnes to kartsystemer; vektorkart og rasterkart. Det første er absolutt å foretrekke, men er det mest kostbare systemet. Vektorkartene gir klare bilder ved forstørring, det gjør ikke rasterkartene. I vektorkartene kan man velge hvilken informasjon man vil ha framme på skjermen. Man kan eksempelvis fjerne uaktuelle dybder, navn og annet som ikke er nyttig å vite akkurat der og da.
sveinung.bendiksen@ aftenbladet.no
Aftenbladets reporter tar kurs for å bli skipper på fritidsbåt. Han vil fram til eksamen gi drypp fra kurset.
Kommentarer