Vi er på sjøen i våre fritidsbåter for å ha det kjekt. Aller kjekkest har vi det når vi sørger for sikker fart. For å oppnå det må vi kunne trafikkreglene som gjelder på sjøen. Reglene er mange, de er lange og de er ofte forferdelig krøkkete formulert
AV: sveinung bendiksen
Likevel må alle som ferdes på sjøen, enten de er i en 45-foter eller i en 13-foter, ha lest og forstått reglene. For alle har ansvar for at seilasen går godt. Alle har et juridisk ansvar om noe skjer. Det nytter ikke å si: «Det visste jeg ikke». Alle skal vite at det kan oppstå store og alvorlige skader om man kolliderer med en annen båt eller land, også når farten og båten er liten.
Meningsløse
En del av reglene er meningsløse for dem som ferdes i Ryfylke i snekka si. Man trenger for eksempel ikke vite at en av oppgavene til vakthavende dekksoffiser er å sjekke at gyrokompasset virker som det skal.
Men enten vi er alene om ansvaret for å føre båten trygt dit vi skal, eller det er en hel besetning om bord, har man de samme oppgaver og plikter når man fører båten. På store fartøy har man en navigatør, en utkikk og en rormann. På fritidsfartøyene er disse tre funksjonene samlet i en person. Men ansvaret er det samme. Man skal holde nøye utkikk, på radar hvis man har det, og ved å følge med på sjøen, slik at man ikke skaper eller kommer opp i situasjoner som kan føre til sammenstøt.
Sikker fart
Man skal også sørge for seilasen går med «sikker fart», som det står i reglene, altså at man tar forholdene i betraktning. Og forholdene det er snakk om er farvann og sikt. Man må holde lavere fart i et trangt og sterkt trafikkert farvann enn i et åpent farvann med liten trafikk. Man må redusere farten når sikten er dårlig på grunn av skodde eller nedbør.
Båtføreren plikter også å skaffe seg kunnskaper om hvilke fartsbegrensninger som gjelder i området man ferdes. Man kan ikke skylde på at fartsgrensene ikke er skiltet. Ansvaret for å gå med riktig fart i områder med fartsbegrensning ligger på føreren av båten.
Fartsgrenser
I den forbindelse kan man uten blygsel slå fast at det syndes fryktelig mye mot denne regelen innen Stavanger Havns grenser. Det gjøres både av lystbåttrafikken og av nyttetrafikken.
For eksempel er det en utbredt misforståelse at det er fri fart så snart man har passert Bybrua på vei ut av havnen. Grensen går ikke ved Bybrua. Det er fem knops fartsgrense til man er på høyde med Havnesiloen og Kuppholmen på motsatt side av leden.
Deler av Åmøyfjorden er faktisk også belagt med en fartsgrense på åtte knop. Kan det tenkes at du har gått litt over den fartsgrensen, du som har en 150 hester i hekken?
Aftenbladets reporter tar kurs for å bli skipper på fritidsbåt. Han vil fram til eksamen gi drypp fra kurset.
Kommentarer