20 fot i 25 knop i 120 nautiske mil

20 fot: Det var lørdag 14. april og sommervarme på Flekkerøy utenfor Kristiansand. Båten var en 20 fots daycruiser av merket Nor-Dan 610 Quatro. Om bord var en dieselmotor, en 98 hesters Volvo Penta, med hekkaggregat. Alt var nytt i 1999.

Om bord var også undertegnede, med null erfaring fora båter som går fortere enn 7 knop, bortsett fra en 13 fots landstedsbåt. Om bord var også min gode venn Tor Haver, med 30 års erfaring med båter som går langt fortere enn 7 knop.

Selv hadde jeg en bestått eksamen i navigasjon for fritidsbåtskippere å slå i bordet med. Båtselger Bård var ingen utpreget sjømann. Båten var brukt i nærområdene mellom Flekkerøy og Kristiansand, når det var godt vær. Kompass tok bare plass, så det var bare i veien. Men doen virket. Og vi fikk med tre fendre og flagg. Så då så.

Bård kunne fortelle at han og en svoger hadde gått med båten til Haugesund på sju timer. Uten kompass.

Jeg hadde sett båten et par uker tidligere. Da sto den på land. Avtale om handel ble gjort, under forutsetning av at alt var ok under prøveturen. Og det var det.

Klokka 16.25 potlet vi oss ut fra den idylliske hølen mot et, forhåpentlig ikke altfor ukjent sted.

Jeg hadde gjort hjemmeleksen grundig. Skikkelige kart var innkjøpt. De er så store at jeg raskt skjønte at jeg hadde kjøpt for liten båt. Jeg hadde streket opp hele turen fra Flekkerøy til Tjuvholmen i Byfjorden. Alle kurser var funnet, alle punkter for kursendring var notert og alle avstander mellom posisjonene var notert. Alle posisjoner var lagt inn på en håndholdt GPS. Stort og godt kompass var på plass, og ønsket om en kartplotter var parkert.

Det var meteorologene som hadde bestemt at det måtte bli denne helgen turen rundt kysten kunne gå greit. Værmeldingene var sjekket både på Meteorologisk institutt, det danske meteorologiske institutt, BBC og Storm Weather Center. Meteorolog Frode hos Storm lovte oss vind ikke sterkere enn 7-8 sekundmeter rundt kysten.

Båtselger Bård hadde anbefalt oss en noe annen rute gjennom den idylliske skjærgården enn jeg hadde lagt opp. Derfor ble det litt hektisk aktivitet med kart, passer, nye posisjoner på GPS-en på brygga før avgang. Det gikk så fort at det trolig gikk litt i totlevase for en noe uerfaren navigatør. Et tastetrykk eller to feil, så kan slakter Winter i Hirtshals få et uventet besøk.

Hadde det ikke stått «Ny Hellesund» på et skilt på et hus, hadde jeg ikke visst at det var der vi var.

Jeg innrømmer glatt at å navigere gjennom en ukjent sørlandsk skjærgård ikke er like enkelt. Det var tider da det viste seg at vi var ved naboholmen til holmen jeg trodde vi hadde på vår babord side. Vi så Sjøsanden utenfor Mandal, og vi fant til slutt ut hvilken holme vi hadde som vår nærmeste nabo både til styrbord og babord.

Det gikk langt bedre da vi kom oss ut av det verste holmevirvaret og inn på den opprinnelige ruten. Da stemte både posisjoner, kurs og avstander i GPS-en med posisjoner, kurs og avstand i kartet. Stort sett.

Jeg var glad jeg hadde gjort grundig forhåndsarbeid, og spesielt glad for at GPS-en var med på turen. Det er ikke enkelt å holde kursen etter et vanlig fritidsbåtkompass i 25 knops fart i en 20-foter, selv i relativt rolig sjø.

Båten slår, hopper og danser, og kompassrosen med den. Selv det å spise en banan ble en utfordring. Og da blir det en illusjon og tro at man kan holde en kurs på 272 grader bare etter båtkompasset.

Vi kunne selvsagt slått ned farten, noe vi enkelte ganger måtte gjøre. Likevel var forholdene slik at vi ikke var under 20 knop. Men selv i svært lav fart er det så mye bevegelse i båten at å styre bare etter båtkompasset er vanskelig. Derfor hadde jeg også sett helt bort fra misvisning og båtens egenmagnetisme, deviasjon, da jeg stakk ut kursene.

Det gikk så det suste både rundt Lindesnes og Lista. Vi fulgte med på sol og klokke for å forvisse oss om at vi ville nå en eller annen havn før det begynte å bli mørkt. valget falt på Flekkefjord. Klokka 20.05 la vi til kai. Klokka 20.30 avla vi Annas Kjøkken et besøk. Det frister til gjentakelse.

06.05 forlot vi Flekkefjord neste morgen. Det blåste litt mer utpå enn det hadde gjort dagen før. Likevel var vinden neppe sterkere enn 8 sekundmeter. Motoren gikk som den skulle, instrumentene viste det de skulle, vi var godt kledde med luer, gode dresser og vanter og humøret på topp. Det var strålende vakkert da sola kom opp over fjellene aktenom tvers på styrbord side. Og solen fulgte oss helt hjem.

Vi fikk ikke mer vind under hele turen enn rundt 8-9 sekundmeter. Enkelte steder var det speilblank sjø. Over Siragrunnene var det litt rufsete, tatt i betraktning at 20-foteren gikk i rundt 20 knop. Langs Jær-kysten var det speil og lange, behagelige dønninger.

Det var varslet tåke langs kysten, og vi så beltet både utenfor oss og i baugen. Men, vi unngikk den og rundet Tungenes i fin stil.

Båtselger Bård hadde fortalt oss at tanken rommet 180 liter diesel, og at motoren brukte rundt 18 liter i timen. Selv hadde han en gang gått fra Flekkerøy til Stord på en tank. Langs Jær-kysten var vi litt usikre på om tankmåleren var helt å stole på. Det var drøyt en kvart tank igjen, ifølge måleren. Det viste seg å være riktig. Da vi tanket på Vassøy hadde vi brukt 130 liter drivstoff på 7 timer.

Kånemor ble hentet på Li før turen gikk til Reilstad på Finnøy der skipper-Tor skulle i land.

Og alle var vi enige om at vi...

sveinung.bendiksen@ aftenbladet.no