I Norge er det registrert rundt 25.000 fritidsfartøyer med VHF-radio.
AV:
sveinung
bendiksen
journalist
Drøyt 100.000 personer har VHF-sertifikat her i landet. Eksamen består av 35 spørsmål, der det aksepteres sju feil. Hvert spørsmål har fire alternative svar, hvorav ett er riktig.
Med andre ord er det ikke den mest kompliserte prøven man kan utsettes for, og det er da også meningen. Hensikten er at alle som vil skaffe seg en VHF-radio til fritidsbåten skal kunne gjøre det, uten at man må være noe bortimot radiotelegrafist, radioamatør eller sambandsmann på høyt nivå for å gjøre det.
Nødvendig kunnskap
Men all den tid man går ut på et internasjonalt nett, er det et internasjonalt krav at maritimt VHF radioutstyr skal betjenes av personer som har de nødvendige kunnskapene for å kunne betjene utstyrte, og kjenne prosedyrene.
Det kan komme til å bli påbudt med slikt utstyr om bord i fritidsbåter over en viss størrelse. Skal man leie båt i utlandet kan man bli møtt med krav om VHF-sertifikat, eller SRC/VHF, som det nå heter. Det står for Short Range Certificat/Very High Frequency.
Mange båteiere mener at mobiltelefonen er mer enn god nok som kommunikasjonsutstyr om bord i en fritidsbåt. De møter motbør blant erfarne sjøfarere og ikke minst i Telenors avdeling for maritim radio. Der blir det pekt på at det bare er maritim VHF som dekker alle behov som et kommunikasjonssystem til sjøs bør dekke:
Sikkerheten til sjøs, nød- og redningsaksjoner
Vanlig telefoni.
Samtaler båt til båt
I norske kystfarvann når man alltid en kystradiostasjon med VHF.
De er bemannet 24 timer i døgnet. VHF har tilnærmet 100 prosent dekning i hele kystområdet og nære havområder. Det garanteres ikke for sikker dekning på sjøen med mobiltelefon. Det kan være en sikkerhetsrisiko, også svært nær land.
Også VHF har områder der dekningen er dårlig.
Det gjelder i enkelte fjorder langs kysten. Hos oss er Sandsfjorden og Lysefjorden et problem i så måte. Der er nettet ikke bygd ut i tilstrekkelig grad slik at man er garantert kontakt med en kystradiostasjon.
Imidlertid oppnår man likevel kontakt med andre båter, dersom det er fri sikt mellom båtene.
Alle fartøyer med VHF er pliktig til alltid å lytte på kanal 16. Det er på denne kanalen nødmeldinger og hastemeldinger skal sendes.
Dersom en kyststasjon ikke skulle oppfange en nødmelding, vil den bli sendt videre av fartøy som har mottatt melding. Derfor vil det ikke gå lang tid fra en nødmelding er sendt til nødvendig assistanse er på vei.
sveinung.bendiksen@ aftenbladet.no
Aftenbladets medarbeider har bestått eksamen til sertifikatet som Fritidsbåtskipper. Så var det SRC/VHF-sertifikat som sto for tur. Jeg klarte prøven.
Kommentarer