For middagshøyden er et svært viktig element dersom du befinner deg på havet, tom for strøm og bare har en sekstant å hjelpe deg med. Som i livet er middagshøyden en god pekepinn på hvor du befinner deg. Og den middagshøyden det her er snakk om er solens høyeste punkt på himmelen. Skal vi beregne vår posisjon ved hjelp av en sekstant, er det absolutt enklest å foreta målingene når solen står på sitt høyeste. Da står solen i vår meridian, og vi kan regne ut hvilken breddegrad vi befinner oss på.
Er vi på våre breddegrader, vil solen alltid stå rett i sør på sitt høyeste, og det skjer rundt middagstider, derav navnet. Men så er det jo sånn, at det du i ditt enfold tror er enkelt er det stikk motsatte, inntil du har knekket koden og lært knepene. For ikke så snakke om begrepene, fått taket på formlene og vet hvilke tabeller og almanakker du skal gå inn i. For de er viktige, skal du ut på langfart.
Har man tenkt seg over havet eller jorda rundt i egen båt, vil man sikkert støte på verre ting enn deklinasjonen og opplysningspolen. Men, det kan absolutt være en fordel å lære seg disse begrepene først som sist. For de får man bruk for når man skal beregne sin posisjon. Trekker man en tenkt linje fra solen inn mot jordens indre, skjærer linjen jordskorpen i opplysningspolen. Vinkelen denne linjen danner med ekvator kalles deklinasjonen.
Opplysningspolen beveger seg alltid vestover, og bruker 24 timer på en runde rundt jorden. Den beveger seg også sakte mot nord eller sør, avhengig av årstiden. Det betyr at deklinasjonen øker eller minsker etter årstiden, enten vi er på den nordlige eller den sørlige halvkule.
Jorden går i en elliptisk bane rundt sola, og danner en vinkel på 23,5 grader med ekvator. Deklinasjonen kan altså aldri bli større enn 23,5 grader, noe den er ved sommersolverv, 23,5 grader nordlig bredde og vintersolverv, 23,5 grader sørlig bredde. Ved vår- og høstjevndøgn er deklinasjonen null grader.
Vi kan da lese av høyden med sekstanten, og justere for enkelte feil og finne observert høyde. Ved hjelp av en formel kommer vi fram til observert bredde, som er vår breddeposisjon. I en nautisk almanakk finner vi lengden, og vips, så vet vi hvor vi er.
Hvis vi har vært flinke med sekstanten og matematikken.
Kommentarer