I nabobåten, motorbåten, synker trivselen tilsvarende, i samme takt som vinden øker. Der er det ikke mye trivelig når vindstyrken går mot kuling. Og det er solen sin skyld. Alt sammen. Det er solen som gir oss vær. Soloppvarming påvirker luftmassene. Vi får høytrykk og lavtrykk, og med dem vind, skyer og nedbør.
Ved ekvator treffer solstrålene jorden i en tilnærmet 90 graders vinkel. Der mottar jorden mer varme enn lenger nord og sør. Forskjellen i solinnstråling produserer vind, både horisontale og vertikale bevegelser i luftmassene. Naturen vil ha likevekt. Overskuddet av varme fra Ekvator fraktes nordover til oss. Vinden, nedbøren og havstrømmene tar varmen med til oss.
Det meste av den varme luften fra Ekvator synker ned mot jordoverflaten ved 30 grader nordlig og sørlig bredde. Resten strømmer videre nordover på den nordlige halvkulen og sørover på den sørlige. Omtrent ved 60 grader nord møter den den kalde luften fra polen. Stavanger ligger på 59 grader nord. Møtet mellom de kalde og varme luftmassene fører til stor aktivitet på værfronten. Og det er grunnen til at vi har så «mye vær» som vi har på våre breddegrader. Skillelinjene som oppstår mellom luftmasser med forskjellige temperaturer kalles fronter.
Jordens rotasjon har også stor betydning for været. Luftstrømmene går ikke rett nord-sør. Jordrotasjonen får dem til å bøye av mot høyre i bevegelsesretningen på den nordlige halvkule. Det betyr at de varme strømmene fra sør dreier mot vest, mens de kalde strømmene fra nord bøyes av mot øst. Dette kalles corioliskraften, etter Gustave-Gaspard Coriolis, som forklarte fenomenet først, i 1835. Det er corioliskraften som gjør at det blåser rundt lavtrykkene og høytrykkene. Vinden blåser inn mot lavtrykket, mot klokken og ut fra høytrykket, med klokken.
I boka «Vær og uvær» forklarer meteorolog Siri M. Kalvig grunnen til at vi forbinder lavtrykk med dårlig vær og høytrykk med godvær. Inne i lavtrykket stiger luften, og avkjøles. Den kan da ikke holde på like mye vanndamp som da luften var varmere. Vanndampen kondenseres eller fortettes. Det dannes skyer, og vi kan få regn.
Inne i høytrykket synker luften, og varmes opp. Den kan da inneholde mer vanndamp enn da den var kald. Skyer løses opp og himmelen blir klar og fin.
Kommentarer