Prytz Kittelsen har kanskje mer enn noen annen vært med på å sette norsk design på verdenskartet. Hun er representert i norske og utenlandske museer, og hun nevnes i internasjonale bøker om gullsmedkunst og design. I svært mange norske hjem - både hos folk i moden alder og blant unge som er interesserte i design - står det boller og fat i stål og emalje i skapene, og kanskje også emaljerte jerngryter - som hun har designet. Ikke så få kvinner er også så heldige at de har en brosje, en armring, et halskjede, et par øreklips eller en ring i sølv og emalje som Prytz Kittelsen har designet.
Gyldendal utgir i forbindelse med utstillingen og i samarbeid med Nasjonalmuseet en bok: «Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design».
Datter av gullsmed
Prytz Kittelsen kommer fra det kjente gullsmeddynastiet Tostrup-Prytz. Hun er datter av gullsmed Jakob Tostrup Prytz som blant annet var lærer på gullsmedlinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Datteren gikk i farens fotspor, og hun ble ansatt i familiefirmaet J. Tostrup i 1945. Hun ble senere partner og meddisponent, til 1986 da firmaet ble nedlagt. Senere har hun vært frilanser. Gjennom årene har hun vunnet nesten alt som finnes av så vel norske som internasjonale designpriser.
Allsidig kunstner
Det som kanskje skiller Prytz Kittelen fra andre smykke- og emaljekunstnere og designere, er allsidigheten. Hun har hatt evnen til å utnytte tekniske nyvinninger fra andre fagfelt og til å forene det tekniske og praktiske med det estetiske. Hun har hatt stor teknisk dyktighet og eksperimenteringslyst. Som smykkekunstner har hun særlig vært opptatt av serieproduserte smykker. I en periode på slutten av 1950-tallet samarbeidet hun med den italienske glasskunstneren Paolo Venini. Disse smykkene i sølv, emalje og glass oppnår i dag høye priser på auksjoner.
På midten av 1950-tallet ble hun knyttet til firmaet Cathrineholm ved Halden, og tegnet flere kolleksjoner med funksjonelle stålboller, fat, bokser, askebegre og andre små gjenstander i rustfritt stål med emalje. Hun tegnet også emaljerte jerngryter. Disse tingene fikk et stort marked, og de ble mye brukt som firmagaver. Det som er bevart i god stand, er i dag etterspurt blant samlere.
Store arbeider
I tillegg til allsidigheten skiller Prytz Kittelsen seg fra andre emaljekunstnere ved at hun tidlig våget å gå i gang med store arbeider. En forutsetning for at hun kunne gå i gang med de store gjenstandene, var at hun allerede i begynnelsen av 1950-tallet startet samarbeidet med Sentralinstituttet for industriell forskning. Her ervervet hun seg kunnskaper om råemalje, og det ble produsert nye emaljer som kunne brukes på stål. Prytz Kittelsen var først gift med den kjente arkitekten og designeren Arne Korsmo. Ekteskapet ble oppløst, og hun giftet seg senere med direktør Sverre Kittelsen. Begge disse to er nå borte, og giftermålene er forklaringen på at hun er kjent som både Grete Prytz Korsmo og Grete Prytz Kittelsen.
Kommentarer