Lys og mørke i Strand-kanten

I et nyrestaurert båtbyggeri ved stranda på Jørpeland, fanger Stian Heimlund Skjæveland lyset med malerpenselen.

Huskatten har allerede snust hei når Skjæveland selv viser seg. Solbrun og sprudlende er han milevis fra den jevne Nerdrum-wannabe.

– Har du truffet anda?

Ei voksen moskusand tråkker rundt i strandsonen. Idyllen er Hertervigsk. Skjæveland bor med samboeren på plassen familien har okkupert i årtier.

Nede på stranda står det gamle sjøhuset.

– En onkel av mor mi bygde 13 båter der, forteller Skjæveland.

– Han var ingen stor båtbygger, men de fløt. Materialene ble hentet på Kvalvåg, og han hogde alt for hånd med øks.

Etter å ha lekt med tanken i fem år, begynte Skjæveland renoveringsprosjektet i fjor. Det tradisjonsrike båtbyggeriet ble endevendt, og gjenoppsto som atelier og galleri.

– Vi står ikke på sagspon lenger, sier Skjæveland, tydelig fornøyd med oppussingsarbeidet.

Huset fremstår som et moderne galleri med hvite vegger og dus belysning. Bare lyden av vannet som plasker og sandslottet som datteren har bygd på stranden utenfor, avslører at vi ikke befinner oss på Oslo beste vestkant.

Med en gang du trer inn i galleriet, fester øynene seg til en gedigen stålskulptur. Ansiktene trekker deg inn i rommet. Verket består av en flerfjeset hodeskalle i rustfritt stål, stående på en hellerisset trepåle. Blandingen av futurisme og natur er den naturlige maskot for stedet. - Det er faren min og jeg som har restaurert og rehabilitert båtbyggeriet. Vi brukte 2007 på jobben. Da la jeg vekk penselen. Vi har isolert huset og lagt varmekabler, men vi har beholdt alt det ytre.

Å ta vare på tradisjonene er viktig. Fortsatt er det mulig å ta båtveien til galleriet, og de rette vinklene er like sjeldne som en sjenert glamourmodell.

Restaureringsjobben har vært kostbar, og det har vært dårlig med pengestøtte opp gjennom karrieren.

– Jeg har ikke fått fem øre fra kommunen eller den norske stat. Dette har jeg gjort på egen hånd, med egne midler. Det er jeg stolt av.

Strandbuen har malt siden han var 21. De siste 13 årene har han livnært seg som kunster. Selv foretrekker han ordet billedskaper.

– Hvem som helst kan kalle seg kunster. Jeg jobber med bilder. Skjæveland jobber hovedsakelig med olje på lerret, en tradisjon som trekker linjer tilbake til mestere som Leonardo da Vinci, Rembrandt og Lars Hertervig.

I tillegg til å male bildene, bygger han også rammene.

– Jeg syr ikke lerretet, men ellers gjør jeg det meste fra start til slutt, forteller Skjæveland.

Faste rutiner er viktige, også for kunstnere. Skjæveland forteller at han forsøker å forsere meterne fra familieboligen til atelieret hver eneste formiddag.

– Jeg går ned i atelieret senest ti. Der jobber jeg til samboeren kommer hjem. Så går jeg kanskje ned igjen senere på kvelden.

Av og til er jeg inspirert. Av og til er det tørkeperiode.

Når du ikke kan male er det dønn kjedelig. Da blir det mange fjellturer.

Solen har strålt fra seg og er på vei ned bak fjellet i vest.

Lyset kjemper mot klokka, og maler himmelen rød. Om vinteren sender vinterstormene bølgene rett på husveggen.

– Du kan tro jeg gleder meg til å sitte her og male når bølgene slår oppetter veggene, sier Skjæveland og skuer utover fjorden. Så skjenker han seg enda en kopp kaffe, og lar kveldslyset skylle over seg.

Les også

Siste fra Bolig

Relaterte bilder

Siste nytt

Siste 100 saker