Bombe søker nedslag

Mens tilhengerne av svensk husmannskost og danske tradisjoner hiver nedpå av den livskraftige vintergrønnsaken, greier ikke Norge en gang å dyrke nok til den lave etterspørselen.

Neppe skjer det noe for å øke utbredelsen, før grønnkål blir frysevare i butikken til liks med spinat. Slik gjør de det i Tyskland og Nederland. Nå selges imidlertid mindre husholdningsposer med fersk vare lokalt.

De har følt seg ganske alene lenge, Lerang-familien på Grødem. Mens de sto på Torget i Stavanger, fram til 1987, hadde de faste avtakere av grønnkålet. Kunder som hadde helt spesielle retter de trengte grønnkål til.

-For tre år siden anla vi halvtannet mål med grønnkål igjen, for å drøye sesongen etter brokkoli og isbergsalat. Men nå er det en ny kundegruppe som etterspør grønnkål, de helsebevisste, forteller Kari Lerang.

Kålet skal kunne skjæres ute hele vinteren. Men forrige sesong gikk de lens til jul - kålet er jo vakkert også til dekorasjon. -I år vil vi ha grønnkål utover i februar. Men da vil kvaliteten synke på grunn av temperaturvekslingene om vinteren, forteller Lerang.

Nabofolkene har atskillig nærere forhold til helsebomben enn nordmenn flest. Svensker, nederlendere og særlig dansker har husmannskost knyttet til råvaren. For å stimulere til å bruke grønnkål også i moderne kosthold, arrangerte danskene en oppskriftskonkurranse i fjor som resulterte i en egen grønnkål-kokebok. Men tradisjonsretten grønlangkål er med i flere varianter. På Norges landbrukshøgskole og Matforsk er de passe misunnlige på at utlendingene dermed skaffer seg tilgang på livsviktige antioksidanter som vi ikke enser.

Ifølge statistikken er det bare chili av frukt og grønt som har høyere innhold av antioksidanter enn grønnkål. Og snakker vi mengder, er det lettere å få i seg kvoten med grønnkål enn med chili.

Svenske Tina Nordström har selvsagt slått et slag for grønnkål både på tv og i bokform. Det har også danske Camilla Plum og Søren Ejlersen som lager matfristelser for Danmarks største økologiske abonnementsentral, Aarstiderne.

Camilla Plum er full av respekt for mennesker som orker å spise større mengder rått grønnkål. - Lettkokt er bedre, men jeg foretrekker det godt og grundig gjennomkokt, som i grønnlangkål, tilstår hun.

I mindre mengder som når grønnkål er med i en wokrett eller suppe, er det helt i orden å benytte seg av dens sprøhet, syns hun. Men helst bruker hun hele blad, uten den grove midtstilken. Fristelsene nedenfor er delvis lånt fra konkurranseboka «Grønkål på nye, lekre måder».

Gammeldags grønnlangkål
Skjær løs bladene på grønnkål og forvell dem i rikelig vanni 5 minutter. La dem dryppe godt av. Fjern de groveste midtstilker. La bladene være hele, eller grovhakk dem.
Ha kål i en kasserolle med fløte så den dekker. Kok opp på svak varme til kålet er virkelig mørt - etter 30 - 45 minutter. Spe med vann hvis stuingen blir for tørr. Smak til med salt, en anelse sukker, pepper og litt muskatnøtt. Når kålet er mørt, jevn med
1 ss maisennamel utrørt i litt kald melk. Kok igjennom i 5 minutter. Konsistensen skal være som tykk grøt. Og følget: Gode pølser, sennep og sukkerbrunete poteter.

Nok til 6 porsjoner:
1 kg grønnkål - gjerne frossen
3 dl kremfløte
evt. litt kokevann fra pølsene eller buljong
salt og pepper

Grønnkålsuppe med kylling
Nok til 4 porsjoner:
1 ss matolje: raps, oliven
eller mais
200 g kyllingfilet i terninger
2 hvitløkbåter
1 løk
4-5 jordskokker (ca. 100 g)
½ rød chili
200 g hakket grønnkål
2 gulrøtter
200 g tomater - bruk gjerne hermetiske
5 dl vann
2 dl kremfløte
salt og pepper

Flå tomatene. Skrell jordskokker. Del chilien og fjern innvendige frø og hinner. Rens løk og hvitløk. Skjær alt i små terninger. Fres kyllingterningene i olje og legg ved grønnsakene - utenom kålet. Hell på vann og tomatbitene. Kok opp. Hell i fløten og smak til med salt og pepper. Fjern midtstilkene i grønnkålet og hakk bladene for hånd eller i kjøkkenmaskin. Rør i suppen og la det koke med minst 5 minutter. Servér med godt brød.

Lakseruller med grønnkålsfløte
Nok til 4 som forrett eller smårett:
150 g hakket grønnkål, frisk eller frossen
2 ½ dl kremfløte
8 skiver røkelaks
1 ss revet pepperrot
2 ts sitronsaft
1-2 ts sukker
1 sitron
frisk, høvlet pepperrot til pynt

Rens grønnkålblader fra stilkene og hakk med kniv eller i maskin. Forvell i lettsaltet vann et par minutter. Press ut alt væsken. Avkjøl.

Visp fløten stiv. Rør i grønnkål og pepperrot. Smak til med sukker og sitronsaft.
Legg to og to lakseskiver taksteinslagt. Fordel to store spiseskjefuller grønnkålsblanding oppå laksen. Rull laksen rundt fyllet og sett dem på fat. Fest gjerne med en cocktailpinne. Skjær sitron i båter. Anrett lakserullene på porsjonstallerkener med høvlet pepperrot og sitronbåter rundt. Baguetter passer godt til.

Caldo verde
Portugisernes nasjonalrett er en grønn kålsuppe. Kålet som brukes, Couve gallega, er en slags grønnkål, men en helt annen type enn vi kjenner, med større og sprøere blader.
Kålet skal koke ganske få minutter, så hvis du bruker norsk grønnkål, må den forvelles først. Suppen er god, bondsk, varmende og billig.

Nok til 4 porsjoner:
300 g finstrimlet grønnkål,
1 stor hakket løg
2 hvitløkbåter
500 g melne poteter
3 ss olivenolje
200 g chorizo - chilipølse
salt og peber

Stek løk og hvitløk blanke på svak varme i olje i en kasserolle. Skrell potetene og del i grove terninger. Legg ved løken og dekk med vann. Kok møre og mos. Skjær pølsen i skiver og stek dem på en panne. Varm opp suppen med pølseskivene i. Smak til med salt og pepper. Tilsett kål og la suppen koke igjennom i 5 minutter. Godt brød hører med.