Lea, som vokste opp i Schancheholen, er professor i immunologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Her har han vært i trekvart år og leder satsingen på mat og helse. Før det jobbet han 20 år på Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.
–.Ved å isolere og dyrke stamceller blant annet fra navlestrengen til gris eller okse, er det mulig å utvikle kjøtt på laboratoriet. Det dreier seg om mesenchymale stamceller, forteller Lea til Aftenbladet.
Menneskeføde
– Og dette kan det bli kjøtt av?
– Vi jobber med en metode der vi først manfoldiggjør disse cellene for senere å utvikle dem til muskelceller. På denne måten er det mulig å lage biff i et reagensrør. Dette kjøttet blir fritt for antibiotika og andre uønskede forbindelser som dagens kjøtt inneholder.
– Hva med smaken?
– Det er det for tidlig å si noe om, men vi tar sikte på å produsere kjøtt som menneskeføde. Det vil si at kjøttet skal ha samme egenskaper som dagens kjøtt fra storfe.
Han forklarer videre at man ikke bare kan lage kjøttceller, men også fettceller og bindevev slik at dette blir ferdig marmorert kjøtt som skal være like mørt som det vi er vant til i dag.
Lea er deltaker i et internasjonalt konsortium, ledet av professor i teoretisk biologi, Stig Omholt, UMB, som skal drive med dette unike prosjektet.
– Vi jobber med finansieringen og har fått en del penger allerede, men vi trenger selvfølgelig mer midler. Jeg vil forresten understreke at vi driver med grunnforskning for øyeblikket, og at det nok vil gå minst ti år før dette kjøttet blir å finne på markedet.
Professoren mener industrien bør se nye muligheter og ikke problemer og være interessert i utviklingen av denne teknologien.
– Vi behandler cellene i kulturer i laboratoriet for å få de egenskapene de skal ha. Bare et fåtall millioner celler vokser fort til mangfoldige milliarder her. Dette prosjektet kan bety store muligheter for industrien, og i fremtiden vil kjøttet bli produsert i deres egne anlegg.
Stor miljøgevinst
Lea blir varm når han trekker frem trumfkortet; bidraget i forbindelse med en bærekraftig utvikling.
– Dette vil bli en kjøttproduk-sjon uten utslipp av klimagasser. Samlet utslipp fra verdens kjøttproduksjon er faktisk større enn de samlede utslipp fra transportsektoren i hele verden.
Han vektlegger også den energimessige effekten ved en ny form for kjøttproduksjon.
– For å få et kilo kjøtt fra okse/ku trengs det fem til ti kilo korn eller kraftfor. Det sier seg selv at energibesparelsen vil bli enorm med vår miljøvennlige måte å produsere kjøtt på.
Lea gleder seg veldig til et stort symposium på Ås til våren i forbindelse med prosjektet. Her skal bl.a. den britiske naturvitenskapsmannen og miljøaktivisten James Lovelock delta. Han er mest kjent for sin teori om jorden, kalt Gaia-teorien. Ifølge denne oppfører jorden selv seg som en organisme.
I fjor skrev Lovelock at det er for sent for mennesket å redusere CO
2-utslippene, og jorden uansett vil bli så varm, at store områder ikke kan produsere mat og dermed bli ubeboelige.
Kommentarer