Korrespondenten fra Guantánamo

Sami al-Hajj er 38 år og går med stokk - langsomt. Han snakker sakte også, som en mann som er vant til å ha tid til å tenke over hva han vil si.

Tid er også det eneste Sami al-Hajj har hatt siden livet hans tok en ekstrem vending ved den pakistansk-afghanske grensestasjonen Chaman 15. desember 2001.

Sivile lidelser

Kameramannen Al-Hajj, en fersking i Al-Jazeera, skulle en siste tur til Kandahar i Afghanistan før hjemreise til Doha i Qatar, der Al-Jazeeras hovedredaksjon ligger. Al-Hajj og kollegaen hadde vært i Afghanistan siden USA begynte å bombe landet i den nye «krigen mot terror» en knapp måned etter 11. september-terroren. Deres tv-reportasjer om hvordan afghanske sivile led under angrepene, ble sett av folk over hele den arabiske verden.

Bin Laden

Mange journalister var på vei over grensa den dagen. Men det var Sami al-Hajj pakistansk politi stanset. Det forelå en arrestordre fra pakistansk etterretning på ham, fikk han opplyst, og det endret ingenting at navnet de hadde, var stavet annerledes enn hans, at passnummeret var feil og fødselsåret var et annet enn al-Hajjs.

– Du filmet bin Laden! skrek den første amerikanske soldaten Sami al-Hajj møtte da han og andre fanger ble dyttet av et fly som hadde fraktet dem i fotlenker til det som viste seg å være Bagram-basen utenfor Kabul i Afghanistan. Dette ifølge et intervju Sami al-Hajj ga til den britiske avisa the Independent da han for to uker siden deltok på en internasjonal journalistkonferanse på Lillehammer.

– Jeg svarte at jeg ikke hadde filmet bin Laden, men at jeg var journalist, sa al-Hajj.

Bagram

Det hjalp lite. Han var blitt et fangenummer i «krigen mot terror».

– De slo meg og dyttet meg i asfalten. Vi hørte skrik og hundeglam. Jeg falt sammen med den høyre foten under meg og kjente at sener holdt på å ryke. Da jeg falt, begynte soldater å tråkke på meg. Først gikk de på ryggen min. Så begynte de å sparke foten min, sa al-Hajj til the Independent.

16 dager på Bagram var ifølge journalisten de verste i hans liv. Så ble han satt om bord i et nytt fangefly og fraktet til Kandahar. Der fikk ryggen hans samme behandling, sier al-Hajj. Han fikk beskjed om at han var blitt arrestert ved en feiltakelse.

– Samarbeid med oss, og du vil bli sluppet løs, var omkvedet ifølge al-Hajj. Han ble avhørt mange ganger og tror avhørerne kom fra både amerikansk, britisk og egyptisk etterretning.

Guantánamo

Fem måneder etter fikk Sami al-Hajj et nytt fangenummer - 345 - og en svart sekk over hodet. Ifølge the Independent ble han tvunget til å svelge to tabletter før han fikk bind for munnen og sekken ble erstattet med briller det ikke var mulig å se gjennom. Turen til Guantánamo tok et halvt døgn.

Spion

Over 200 ganger ble Sami al-Hajj avhørt i den amerikanske fangeleiren på Cuba. Hele tiden ble det fastholdt at de visste han var uskyldig, sier han.

– De ville bare ha opplysninger om al-Jazeeras påståtte kontakt med Osama bin Laden og Al-Qaida. De ville at jeg skulle spionere for dem. Da skulle jeg, kona mi og sønnen min få amerikansk statsborgerskap. Vi skulle få villa, bankkonto, betalt utdanning for vår sønn og beskyttelse av amerikanske myndigheter, sa al-Hajj på Lillehammer.

Han nektet.

– Jeg vil ikke gjøre dette. Først og fremst fordi jeg er journalist, og dette er ikke jobben min. Også fordi jeg frykter for både mitt eget og familiens liv.

Journalist

Men han håpet de skulle slippe ham.

– Jeg trodde på dette. Derfor samlet jeg så mye informasjon jeg kunne, om andre fanger - for å ta med meg ut. Jeg har gitt historiene til 500 andre fanger til advokaten min.

Al-Jazeera er et mikrofonstativ for Osama bin Laden, mente Bush-administrasjonen.

Det er ironisk å tenke på at det eneste massemediet i verden med en journalist inne i Guantánamo-leiren, er nettopp denne kanalen, skrev Clive Stafford Smith, advokaten til Sami al-Hajj, i 2006. «Al-Jazeera var et pust av ytringsfrihet i en region av sensurhungrige regjeringer da den kom på lufta i 1996. Bush burde backe dem, ikke bombe dem», skrev han.

Vold

Vakter på Guantánamo mishandlet Sami al-Hajj, ifølge ham selv: De kastet ham med hodet først i bakken. De klippet av ham håret. De holdt ham isolert i to år.

– Det var stadig straff uten foranledning. De gjorde livet mitt til en plage. Jeg ville gjøre slutt på det.

I januar i fjor begynte Sami al-Hajj å sultestreike for kravet om å få saken sin opp for en sivil domstol, og for retten til å utøve sin tro. Etter 30 dager uten mat begynte vokterne å tvangsfôre ham.

– De lenket meg til en stol før de førte en sonde gjennom nesen min og ned i magen. De brukte store sonder som gjorde vondt. Når de var ferdige med meg, dro de røret raskt og hardt ut, slik at jeg begynte å blø. Så brukte de samme sonde til å mate nestemann, hevdet al-Hajj.

Bevis

Ifølge nettstedet IslamOnline i januar i år, fastholdt det amerikanske forsvarsdepartementet at «det er nok bevis, både åpne og hemmelige, som rettferdiggjør fortsatt internering av Sami al-Hajj».

Men fange 345 ble aldri siktet eller stilt for retten. Og en kveld i mai, etter at han hadde sultestreiket i 480 dager og var svært svekket, ble han ført ut til et fly. Da flyet etter mange timer landet i hans hjemby Khartoum i Sudan, var det en avmagret mann på båre - tilsynelatende en olding - familien fikk se.

Sami al-Hajj prøver å stable livet sitt på beina igjen. Han har brukt sommeren til å bli kjent med sønnen Mohamed, som var baby da han forsvant i amerikanernes fangehull bortenfor lov og rett. Han har fått ny jobb i Al-Jazeera, i menneskerettsredaksjonen som blir lansert i november.

Noen offisiell beklagelse fra amerikanske myndigheter har han aldri fått.

– Og jeg forventer heller ikke å få det, sier Sami al-Hajj. Langsomt, men tydelig.