– Vi «jabber», sier Lillian, hun på trøndersk. Isabel snakker norsk med chilensk sleng. Hun bor i nærheten av frisørsalongen på Lademoen i Trondheim, og denne morgenen skal hun klippes av Lillian.
– Vi slår alltid av en prat, forteller de to. – Dessuten har vi døtre i samme alder.
Isolert
For 21 år siden kom Isabel som flyktning til Norge, via Oslo til Stokmarknes i Vesterålen.
– Vi var elleve fra Chile som kom til mottaket der. Og vi var ganske isolert. Men faktisk ble jeg invitert hjem til en dame som bodde der. Hun var dansk, sier Isabel.
Etter noen måneder i Nord-Norge kom Isabel til Trondheim, ved hjelp av venner fra hjemlandet. I trønderhovedstaden bor det rundt 300 chilenere.
– Er det viktig å ha norske venner?
– Selvfølgelig. Du må ha norske venner for å snakke språket og lære om kulturen. Men i begynnelsen var det vanskelig å få norske venner. Jeg snakket ikke norsk. Og nordmenn er mindre åpne enn oss, vi har et tydeligere kroppspråk og klemmer hverandre mer. Men når du først er blitt kjent, går det bra.
– Da finner dere godtonen, sier Lillian.
Ti venner
Isabel åpner gjerne hjemmet sitt for andre. Og opplever at andre åpner opp for henne. Men når hun skal telle etter hvor mange norske venner hun har, ender hun opp med ti.
– Halvparten er gift med chilenere.
– Hvis du vil snakke om problemer eller følelser, hvem går du til da?
– Da går jeg til chilenske venner. De forstår meg best. Jeg har forresten en spesiell norsk venninne. Med henne kan jeg snakke om alt, sier Isabel.
– Har du noen råd å gi til andre utlendinger som kommer til Norge? – Jeg tror det er lurt å småprate i butikken eller hos frisøren, slik jeg alltid har gjort med Lillian. Jeg sier at hårklippen var fin, for eksempel. På den måten får du kontakt og blir kjent, sier Isabel Gomez..
Kommentarer