Smertene forsvinner på 14 meters dyp

- Dette er min 39.trykktankbehandling. I morgen er behandlingen ferdig, forteller Liv Os Støland. Hun er den eneste norske pasienten som har vært med på dagens første «dykk». Liv Os Støland er gift med en dansk mann og bosatt i København.

- Behandlingen i trykktanken her på Rigshospitalet i København er mitt siste håp. Flertallet av pasientene som jeg sitter med i trykktanken, er tidligere kreftpasienter som har omfattende stråleskader på friskt vev. Disse skadene kan for mange by på uutholdelige smerter.

Operasjoner

- Jeg har fått en kronisk infeksjon i et ansiktsbein etter en rotfylling. En tannrotbehandling som ikke var helt etter forskriftene og som ble gjort av en norsk tannlege for flere år siden, har gitt meg 16 år med plager. Jeg har gjennomgått flere operasjoner på Ullevål sykehus i Oslo, samt behandling med antibiotika. Det har utviklet seg fra en betennelse i kjevebihulen til å bli en betennelse i knokkelen/ansiktsbenet. Verken tannleger eller leger har så langt maktet å finne noen medisinsk behandling som har fått bukt med infeksjonen. De siste to årene har jeg vært sykemeldt på grunn av dette problemet, som har gitt meg store og sterke smerter både dag og natt, sier pasienten som er født i Nord-Norge og som har vært bosatt i Oslo. Hun sier det norske helsevesenet faktisk er et lite hakk bedre enn det danske.

Kledd i bomull

Som alle de andre pasientene som skal behandles av det ene av dagens tre «hold», er Liv Os Støland kledd i sykehusklær. Av sikkerhetshensyn skal alle være kledd i sykehusets hvite bomullstøy. Kvinnene skal være uten sminke, derfor liker Liv Os Støland best å være med på «morgenholdet« som går inn i trykktanken ved åttetiden.

Vi møter henne rett etter at døren er åpnet. Sammen med fem andre pasienter er hun nettopp ferdig med behandlingen. Før de går tilbake til dagliglivet slår mange av pasientene seg ned i en sofagruppe. Både kaffe, vann, kjeks og Anton Berg marsipanbrød kan pasientene forsyne seg av. For de fleste er behandlingen poliklinisk. De er ikke innlagt på sykehuset.

LES OGSÅ: Behandlet 3500 pasienter i fjor

Kontakt

Mange pasienter har hatt flere runder i den hvite romskipslignende tingesten sammen. Derfor blir de godt kjent. En av pasientene fikk et lettere epileptisk anfall under behandlingen, noe som skapte litt dramatikk. Men kontakten er god med både lege og sykepleier utenfor trykktanken. I løpet av få minutter kan behandlingen avbrytes.

- Jeg er optimist og har tro på at denne behandlingen skal hjelpe. Men først om tre måneder vil jeg ha full effekt av behandlingen, sier den norske kvinnen. Hennes håp er at hun snart skal få bruke alle kreftene sine på å få fullføre en doktorgrad i kriminologi, som hun stadig har avbrutt på grunn av plagene.

Styres av dykkere

Selve trykkammerbehandlingen blir styrt av to profesjonelle offshore dykkere. Daglig er det tre behandlingsrunder med opptil 21 pasienter. Derfor har tanken på ti år bare vært få timer ute av drift. 151 punkter blir alltid sjekket før selve trykktankbehandlingen starter. Dykkerne kommer fra et privat firma og er den ene uken på sykehus for i den neste uken å utføre dykk i forbindelse med vindmøller på havbunnen.

Kreftpasienter

Denne trykkammerbehandlingen, som også kalles HBO (hyperbar oksygen) behandling, kan tilbys mange pasientkategorier. Hovedgruppen er pasienter som har hatt en vellykket strålebehandling av sin kreftsykdom, men som plages av smerter etter at friskt vev har fått stråleskader. Behandlingen brukes også mot sår som ikke gror på normal måte og infeksjoner i skjelettet som ikke kan behandles på annen måte. Akutt kan den brukes mot dykkersyke, gassemboli (luft i blodårene) og infeksjoner med kjøttspisende bakterier.

I kjelleren

Trykkammeret er plassert i kjelleren på Rigshospitalet. Stadig flere pasienter rapporterer at behandlingen virker og gir et nytt og bedre liv. Det er anestesilegene som styrer virksomheten.

Trykkammeret er en dykkerklokke, som kan operere med et over- og undertrykk, og kan levere et trykk tilsvarende et dykk på 50 meter. Normalt blir pasientene behandlet med et overtrykk på 1,4 atmosfære, som tilsvarer et dykk til 14 meter. Et normalt behandlingsmønster er halvannen time daglig i seks uker (ikke lørdag og søndag). Under denne behandlingen har de normale stemmer, men de klarer ikke å plystre!

Før slusene lukkes, får alle pasientene en hvit plasthette over hodet. I alt er det åtte sitteplasser. Må pasienten behandles på båre, må noen av sitteplassene tas vekk. Gjennom koøyene kan vi se «passasjerene» som overlege Erik Chr. Jansen ynder å kalle dem. Der sitter de med et ukeblad eller en bok. De kan også høre på radio. De kan ikke snakke sammen, men har naturlig nok kontakt med dem som jobber på utsiden, både via video og i et samtaleanlegg. Resten av omverdenen er lukket ute.

Veteranene gir råd

Pasientene bistår hverandre. De nye får råd og veiledning av veteranene. Akkurat som i en lukket losje. Behandlingen skal gi mindre smerter. Aller helst skal den fjerne smertene helt. Konstante smerter og tretthet skal angripes. 3500 pasienter ble i fjor behandlet. I Norges finnes trykktanker både ved Haukeland sykehus og på Ullevål. På Haukeland blir pasientene behandlet i enmannskamre, mens danskene på sin side har sendt sin «monokamre» på museum.

- Jeg blir trett etter behandlingen. Og når jeg kommer hjem blir jeg ofte liggende på sofaen. Men timene inne i trykkammeret har gått greit. Tiden i tanken går ikke alltid like fort, sier Liv Os Støland som ble henvist til behandling fra kjevekirurgisk avdeling etter samråd med øre-nese-hals avdelingen på sykehuset.

- Jeg er virkelig hardt prøvd. Håpet mitt er å bli frisk og komme ut igjen i arbeidslivet. Men etter 39 behandlinger har jeg ikke vansker med å være en positiv ambassadør for denne behandlingen.