FØRSTE BYGGETRINN: I oktober begynner gravingen. Første byggetrinn blir fra Byparken helt inne i sentrumskjernen til Nestun senter. Videre kan bybanen forlenges sørover, mot flyplassen. Langs de stiplede linjene går banen i tunnel.

• Avganger hvert femte minutt
• Første spadetak i oktober

BYBANE: - Første spadetak blir i begynnelsen av oktober. Går alt etter planen kjører første bybane sommeren 2010, sier prosjektdirektør Rune Haugsdal og gliser.

Det smerter nok mang en siddis, men bybanen i Bergen leder faktisk over bybanen i Stavanger. Den ligger noen kilometer foran i terrenget. I dag skal vi la bergenserne belære oss, så bit tennene sammen, hold ut og lytt:

- Vi hadde tøffe politikere som opprettet et prosjektkontor med fire ansatte allerede i 2001. Da ble det fullt trøkk. Kontoret fikk midler til å hente inn konsulenter og utvikle et ferdig produkt. En bybane er et stort prosjekt. Det krever at noen virkelig satser, sier Haugsdal.

HVERT FEMTE MINUTT: Bybanens første strekning går til sentrum fra den store bydelen Nestun, som ligger ti kilometer sør, i retning flyplassen. I sentrum blir det tre stopp: Bystasjonen, Nonneseter og det siste i Starvhusgaten, like bak kjøpesenteret Galleriet, ved Torgallmenningen.

Håkon Rasmussen er planansvarlig på prosjektkontoret, som i dag har vokst til 21 ansatte. Han har vært med fra første dag.

- Vi har bevisst lagt opp til ganske mange stopp i sentrum. Grunnen er at vi tror det betyr mer å komme fra dør til dør enn å spare noen få minutter i reisetid. Men det blir lengre og lengre avstand mellom stoppene jo lenger fra sentrum banen beveger seg, og reisetiden blir forutsigbar gjennom dagen, sier Rasmussen.

Og vi skuer litt misunnelig ned på illustrasjonene av de fortryllende oransje vognene som ser ut som de er klippet ut av en science fiction-film, eller i alle fall tatt i en langt større by.

- Det blir avganger hvert femte minutt i rushtiden og hvert tiende ellers på dagen. Rutetidene er ikke klare ennå, så hvor sent utover kvelden banen vil gå, tør jeg ikke spå, sier Rasmussen.

ERSTATTER BUSS: I prognosene har ikke bybanekontoret tatt sjansen på å kalkulere med at folk som i dag kjører bil skal gå over til bane. Haugsdal forklarer:
- I dag kjører 24.000 med buss langs første bybanestrekk, og prognosen viser 26.000 daglige brukere. Mange av bussrutene vil gå som i dag fra boligområdene, men stoppe når de treffer banen.

Internasjonale erfaringer viser imidlertid at banen kan trekke passasjerer også fra bil. I alle fall forsvinner mange busser og gjør plass til flere biler, og dermed forsvinner kanskje køene og vi blir litt misunnelige igjen.

- Blant annet viser erfaringene fra Montpellier, og enkelte engelske byer at 20 prosent av dem som tar banen tidligere har reist med bil, svarer Haugsdal.

- Hvordan ble alt dette mulig?

- Det krever en helhjertet politisk satsing. Og masse penger.

5,3 MILLIARDER: For en elegant oransje bybane som suser av sted fra Nestun til Torgallmenningen krever mer enn at noen bare satser litt. Det krever mer enn prosjektkontoret Rasmussen skryter av. Det krever penger. Milliarder.

I Bergen ville Høyre og Frp bruke alt av penger på vei, vei, vei, og på andre siden ville ingen ha vei og alle ha bybane. De kranglet så filla føyk. Eller så banen nesten sporet av, om man vil.

Løsningen ble et kompromiss. Et bredt forankret politisk vedtak der veifantastene fikk sitt og baneentusiastene sitt. Bergensprogrammet koster 5,3 milliarder og betaler bybanens første byggetrinn med prislapp på over 1,8 milliarder kroner. I tillegg finansieres ti kilometer firefeltsvei fra flyplassen til Fyllingsdalen.

Den nye veien ble vedtatt under forutsetning av at bybanen ble etablert som «ryggraden» i fremtidens transportsystem. Og staten bidrar til det store løftet.

- Staten spyttet inn mye penger, men forutsetningen var at byen også bidro, sier Håkon Rasmussen.

- Med hvor mye?

- 60 til 70 prosent.

- Av 5,7 milliarder? Og hvordan klarer byen det?

- Bompenger.

HYSJ! B-ORDET. Ikke overraskende ga Rasmussens svar tittel til denne saken. Bompenger. Ordet får kanskje adrenalinet til å pumpe i mange, men det var nå engang slik det ble.

Regningen ble delt mellom staten, med 2,1 milliarder kroner, fylke og kommune med 230 millioner kroner, og bilistene gjennom utvidelse av bompengeordningen med nesten 3 milliarder kroner.

- Høyre ble med på dette fordi halvparten av pengene gikk til en ny ringvei. Det var et politisk kompromiss som fikk bred støtte, sier Rasmussen.

Bergensprogrammet ble vedtatt i Stortinget i februar 2006. Dermed finansieres bybanen og den nye ringveien gjennom bompenger som staten bevilger til prosjektet. De kaller det alternativ bruk av riksveimidler. Hordaland fylkeskommune blir ansvarlig for driften av bybanen og også for eventuelle driftsunderskudd.

EN ENKEL LEKSE? Politikerne i Rogaland sier også at de satser og at de er tøffe, og alle er enige om at bybane, det må vi ha. Det eneste de krangler om, er hvem som først lanserte ideen. Kanskje kommer den forbløffende enigheten av at ingen ennå har diskutert hvordan bybanen i Stavanger skal finansieres.

- Jeg vil nødig gi råd til Stavanger på direkten, men kan i alle fall si at bybanen aldri hadde vært mulig uten at byen bidro med store summer, og uten bompenger. Bompengene er faktisk nøkkelen, sier Haugsdal.

Rasmussen legger til:

- Bruk av bompenger til kollektivinvestering, er på mange måter det politiske kjernespørsmålet som ligger bak bybanen i Bergen. I fremtiden vil det kanskje bli et politisk tema å bruke bompenger til drift av bybane, spår Håkon Rasmusssen.

Diskuter denne saken

11

innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.