Sosialantropologen Eva Sevaldson ser den voldsomme interessen for historiske spel som et utslag av globalisering og teknologisk utvikling. Nå kan folk sitte på hver sin kant av verden og kommunisere. De trenger hverken å være på samme sted eller i samme tid.
- Spelene blir som et kulturelt reparasjonsarbeid. De knytter tiden tilbake til stedet. Derfor blir det historiske spel. Man kunne ha skrevet om kjærligheten, døden og havet. Men det man gjør, er å lage skuespill om noe man antar har foregått på stedet for lenge siden.
Selv om proffe skuespillere og regissører trekkes inn i oppsetningen, er det de som bor der som er drivkraften. - Kommer initiativet ovenifra, dør spelet etter kort tid, mener Sevaldson.
Ser på naboen: Selv om det er spel så og si på hvert et nes, har de færreste problemer med publikumstilstrømningen. Men det er i liten grad teaterinteressen som får publikum til å møte opp.
- Mer er det interessen for historien, sier Sevaldson. - Og lysten til å se bygdas eller byens folk på scenen.
Hun er også skuespiller og dramatiker og fulgte en oppsetning på Gjøvik gård i forbindelse med sin hovedoppgave ved Universitetet i Oslo.
- Der spilte en kjendis som Harald Heide-Steen jr. Men når jeg spurte folk om hvorfor de kom, var det for å se naboen spille teater.
Søken etter en lokal identitet og tilknytning spiller en rolle når byer og bygder setter opp spel eller arrangerer bygdedager med et historisk tema, mener førsteamanuensis Anne Kathrine Larsen ved NTNU. Det er ikke minst viktig i en verden der vi reiser mye og har hyppig kontakt over landegrensene. På bygdedager er rammen ofte historisk og det serveres tradisjonell mat. Gamle håndverkstradisjoner demonstreres og store og små lokale begivenheter dramatiseres.
Alle spiller
- Når det oppføres et spel, skjer det gjerne på et historisk sted eller ved gamle bygninger. Kanskje må du gå til fots dit eller reise i båt. Naturen er vakker. Underveis forbereder du deg på det du skal oppleve. Minner fra fortiden kobles sammen med stedet, sier Larsen.
Samtidig fungerer spel og bygdedager som en møteplass. Hit kommer fastboende, ferierende og folk med røtter fra stedet. Mange møter igjen venner og kjente fra barndommen.
- Når arrangementene gjentas år etter år, kan de få et rituelt preg. Samtidig er det interessant å studere hvordan de endrer seg, sier Larsen.
På historiske bygdedager og spel får folk muligheten til å spille ut sider av seg selv på en legitim måte. Det gjelder ikke bare dem på scenen. Også publikum bærer ofte historiske effekter.
Trygg fortid
Et spel - eller et annet bygdehistorisk arrangement - er med på å knytte ulike nettverk sammen. Bygdas kor deltar kanskje, og idrettslaget. For innflyttere på et sted kan medvirkning føre til raskere integrering.
- Jeg har hørt folk si at de ble med for å bli bedre kjent, sier Eva Sevaldson.
Når det fokuseres så sterkt på fortiden i spelene, har det med de raske endringer i vår tid å gjøre, mener Sevaldson. Mens fremtiden er usikker, føler vi trygghet ved å gjenskape fortiden. Den er avsluttet.
Sevaldson ser klare paralleller mellom temaene som tas opp i spelene, og vår egen tid.
- Det mest typiske temaet er vel overgangen fra hedendom til kristendom, eller fra katolisismen til protestantismen. I vår tid opplever vi også brytninger. Men nå er det troen på vitenskapen som slår sprekker. Et annet typisk tema er dannelsen av nasjonalstaten, 1814, grunnloven og Napoelonskrigene. Også her kan en se paralleller til våre dagers sterke kollektive etniske og religiøse bevegelser. Den siste gruppen typiske spel handler om etableringen av glassverk og jernverk, om industraliseringen av Norge. Nå står vi midt oppe i ny stor endring, fra vareproduksjon til et informasjonssamfunn. Jeg tror spelene både gir oss et felles rom å føre en samtale i, og gjør oss bedre i stand til å håndtere et skiftende verdensbilde, sier antropolog og skuespiller Eva Sevaldson.
Adresseavisen/Aftenbladet
Kommentarer