Barn rammes hardt av foreldres utroskap

Barn presses til å akseptere foreldrenes nye partnere. Fagfolk frykter langtidsvirkningene fordi barnas sorg etter samlivsbrudd ikke blir tatt på alvor.


- Verden raser sammen når foreldrene skiller lag på grunn av utroskap. Ved denne typen samlivsbrudd har barna trodd at mor og far hadde det greit. Bruddet kommer derfor svært overraskende på dem, sier familieterapeut Bodil Lervik ved Familiekontoret i Vest-Agder.

Hun har intervjuet barn og unge i alderen 7 til 22 år om hvordan de opplevde foreldrenes skilsmisse og nye partnere. Konklusjonen viser at bruddet fremkaller følelser hos barna på linje med det som er vanlig etter katastrofer og ulykker.

- Smerten er sterkere enn hva både foreldre og fagfolk har trodd. Selv om skilsmisser er blitt mer vanlig, er det like vondt for den det gjelder. Problemet er at samfunnet nå forventer at tilpasningen skal gå kjapt, sier Lervik. Barneombud Reidar Hjermann er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen:
- Dette får vi mange henvendelser om. Noen barn opplever foreldrenes brudd som en katastrofe, og vil tydelig preges av det, mener han.

Savner pappa

«Jeg trodde vi hadde det bra. Det kom som lyn fra klar himmel. Det var et mentalt jordskjelv. Neste dag var han flyttet.»
Lervik vil gå så langt som å karakterisere opplevelsen for barna som følelsesmessige traumer.

Samtlige husket alle detaljer fra den dagen de fikk vite at mamma og pappa skulle skilles.

- De husket klokkeslett, hvor de satt i stua, ansiktsuttrykkene og hva alle hadde på seg. Flere trodde noen var døde. Det sier noe om alvoret og stemningen. Situasjonen har brent seg inn i hukommelsen, forteller Lervik.

Mange gråt under intervjuene. Omfanget av sorgen og de detaljerte minnene overrasket den erfarne terapeuten.

Hun mener mange har tatt for lett på barn og unges opplevelser. Mytene om hvor greit barn og unge takler skilsmisser tilbakevises når barna får snakke fritt.

Mange myter

Dette er noen av oppfatningene som står for fall:
Barn glemmer lett vonde opplevelser.

Feil: Selv de minste husker og bærer med seg den vonde beskjeden i årevis.

Barn tilpasser seg fort nye forhold ved skilsmisse.

Feil: Barn trenger lang tid på å vende seg til den nye situasjonen.

Store barn tilpasser seg raskt nye kjærester.

Feil: Barn uansett alder vil ofte oppleve motstand mot ny partner.

Dess fortere barna blir kjent med den nye kjæresten til mor eller far, jo bedre vil det gå.

Feil: Tvert imot. Barna trenger å ha pappa for seg selv.

Barn kan ta skade av å snakke om vanskelige tema.

Feil: Barn trenger å få snakke om det vonde.

Det er den forlatte part som er skyld i at barna ikke tilpasser seg den nye familien til far eller mor.

Feil: Svært ofte er det barnet som ikke vil være hos far eller mor med ny kjæreste fordi det føler seg til overs.

Tar ikke sorgen på alvor

- Det er vanskelig å være barn når en av foreldrene sørger over å ha blitt sviktet, mens den andre går rundt og er nyforelsket, sier Lervik. Et trekk som går igjen hos flere av barna, er at det var første gang noen spurte dem om opplevelsene. Dette mener Lervik er et problem.

- Lærere, foreldre og alle som jobber med barn må gi barna anledning til å snakke om det vonde.

Hun frykter at vi om noen år vil få mange unge som har problemer med relasjoner. Stikkord er sjalusi, kontrollbehov og vansker med å binde seg.

- Dette bekreftes av de eldste i undersøkelsen, som strever med forholdet til kjærestene, forklarer hun.

Får problemer

- Tidligere har foreldrene fått all oppmerksomhet etter samlivsbrudd. Her må en kraftig kursendring til hos både foreldre og fagfolk, fastslår Lervik.

Per Arne Rød, sosionom og forsker ved Høgskolen i Bergen, bekrefter funnene i Lerviks undersøkelse. I sin ferske doktorgradsavhandling har han kartlagt virkningen hos 18 barn som opplevde at foreldrene slåss om barnefordelingen i rettsapparatet etter samlivsbruddet.

- Angst, depresjon, aggresjon og skyldfølelse går igjen, og det ser ut til å øke med tiden, forklarer han.




Les også

Kommentarer

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:

  1. Alle som deltar i debatten, må registreres og fremstå med fullt navn, enten via Facebook, Twitter eller Disqus.
  2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
  3. Banning er ikke tillatt.
  4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
  5. Aftenbladet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
  7. Skriv kort! Korte innlegg blir mest lest.
  8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  9. Du kan legge inn opp til tre lenker per innlegg.
  10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.

Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.


Dybde: Den kvalitative undersøkelsen som er en masteroppgave i familieterapi baserer seg på dybdeintervjuer med barn/ unge i alderen 7-22 år.

Skilsmisse: Alle barna i undersøkelsen hadde opplevd skilsmisse, og at mor eller far hadde, eller fikk ny kjæreste rett etter bruddet.

Støttet: Prosjektet er støttet av Regionalt medisinsk forskningsetisk råd og Norsk datatilsyn.

Liknende: Per Arne Rød fra Høgskolen i Bergen har foretatt en liknende undersøkelse. Han intervjuet barn i alderen 11-19 år. Hans resultater sammenfaller med Lerviks.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest