Sytten år gamle Ingvill har inspirert mor og forsker Inger Solheim til å gå i gang med studier av bevegelseshemmedes skole- og fritidsforhold. Ingvill selv er motstrøms i forhold til mors funn om passivitet.
I svømmehallen på Sandgotna skole i Bergen dytter Ingvill håret under badehetten, lar krykkene ligge ved bassengkanten og dukker ned i vannet.
I banene ved siden av henne svømmer andre kjente svømme-ess som Mariann Vestbøstad og Alexander Dale Oen.
Satser internasjonalt
- De er inspirerende, smiler 17-åringen.
Ingvill Solheim Hilleren går toppidrettslinjen på Åsane gymnas og starter dagen med to timers trening i Sentralbadet. Fire dager i uken svømmer hun etter skoletid. Med svømming, kajakktrening eller annen landtrening, trener hun 25- 26 timer uken.
I NM i mars var hun nest beste funksjonshemmede i klasse S6. I Nordisk i oktober tok hun fire gull, to sølv og en bronse. Nylig ble hun internasjonalt klassifisert og hevet opp en klasse til S7. Tøffere konkurranse for henne, men allerede ved første anledning tok hun gull på 100 meter rygg.
- Nå satser jeg på VM i 2010.
- Lettere å tørre
Ingvill Solheim ble adoptert fra India da hun var ni måneder gammel. Hun ble rammet av en polioliknende sykdom som over natten gjorde henne lam fra livet og ned. Med trening fikk hun litt førlighet tilbake. I dag er hun avhengig av rullestol og krykker.
- Hvordan ville livet vært uten svømming?
- Det er ikke godt å si. Dette gjør at det er lettere å tørre mer. Jeg er blitt mer utadvendt, sier 17-åringen.
Leder Svein Arne Kausland i Vestkantsvømmerne er stolt over Ingvill og miljøet hun tilhører. Seks svømmere i klubben er bevegelseshemmet. De deltar på lik linje både på reise, treningsleirer og trening.
- Det spiller ingen rolle om en fot mangler. De er venner uansett, sier Kausland.
Noen utfordringer er det imidlertid i forbindelse med reiser.
- Jeg reagerer på at disse som ellers har offentlig støtte til transport, ikke får dette på reiser. Da blir det ofte dyrt for klubben, sier Kausland.
For alle?
Vestkantsvømmerne skal være en klubb for alle. Likevel har de måtte si nei til funksjonshemmede som var så lite selvhjulpne at klubben ikke kunne påta seg ansvaret.
- Det er veldig leit, men det krever et støtteapparat som fungerer.
- Disse barna er veldig avhengige av foreldrene. Det er utrolig hva mor og far yter for at barnet skal ha et godt liv. Men de unge blir sikkert forferdelig lei av foreldrene av og til. i gang: - Fotball, golf, svømming, innebandy og bowling har kommet godt i gang med tilrettelegging for funksjonshemmede. ansvar: Fra 2008 skal idrettsforbundets 56 særforbund ha ansvar for å tilrettelegge for bevegelseshemmede.
Kommentarer