Gjennom Facebook holder unge voksne kontakt med røttene. Klassekamerater og barndomsvenner topper vennelistene. Familie og søsken utgjør de neste største gruppene.

Les også: Sladreblad og spion

- Å ta opp gamle sosiale bånd er viktig for de unge. Mange har reist ut for å studere eller arbeide, og gjennom nettsamfunnet kan de holde kontakt med mennesker som kjenner deres historie, sier førsteamanuensis Berit Skog ved NTNUs institutt for sosiologi.

Hun har i høst foretatt en spørreundersøkelse blant nesten 1000 Facebook-brukere, under Forskningsdagene i Trondheim og under Technoport-festivalen. De aller fleste var under 30 år, omtrent like mange menn og kvinner. Selv om utvalget ikke er representativt, gir resultatene et godt bilde.

- Utgangspunktet mitt var at media veldig fort slo opp alt det negative ved Facebook. Men samtidig var det stadig flere som meldte seg inn. Dermed ønsket jeg å finne ut mer om hva som gjør det attraktivt og interessant å være med, forteller Skog.

Kikkere

Det mest positive er muligheten til å se på andres bilder og venner, ifølge de unge som har deltatt i undersøkelsen. Nesten like viktig er kontakten med venner en kanskje ikke har sett på mange år. Og venner en har i dag.

- På Facebook får de automatisk beskjed om hvem som har bursdag, og du kan sende en hilsen. I undersøkelsen kommer det også frem at 21 prosent har fått romantiske meldinger, og at 15 prosent sier det fine med Facebook er at de kan flørte mer enn ellers. Mange svarer også at de liker å kunne legge ut bilder av seg selv, sier Skog.

- De eksponerer seg selv, vennene og familien. Men her ligger også en dobbelthet. For når de skal si hva som er negativt med Facebook, svarer de fleste at de blir for synlige. Mange liker heller ikke å bli «tagget».

Det vil si at en markerer en person på et bilde, og skriver inn navnet. Ved å holde musepekeren over bildet, kan alle som har adgang til siden se hvem som er avbildet. Og hvis personen på bildet selv er Facebook-bruker, vil bildet dukke opp i hans egen profil og hans venner igjen vil få beskjed om at han er tagget.

Hvem som kan se bildene, hilsenene på «skriveveggen» og den såkalte statusoppdateringen (der en forteller hva en holder på med eller hvordan en har det) er avhengig av hvilke begrensninger en selv setter. I Skogs undersøkelse hadde to prosent lukket profilen helt, fire prosent hadde den åpen for medlemmene av samme gruppe, 24 prosent hadde profilen åpen for alle og 71 prosent hadde den åpen for alle vennene.

Popularitetsbarometer

Blant deltakerne i Skogs undersøkelse er det vanligst (51 prosent) å ha mellom 100 og 300 venner på listen. Et mindretall - sju prosent - har over 300. Og 36 prosent har mellom 21 og 100 venner.

Det finnes også dem som har over 1000. Og som bruker vennelisten som et slags popularitetsbarometer.

- Du viser hvem du er, og bygger opp et image. Og vennene kan fungere som en sosial kapital. Mange av de ivrigste brukerne er studenter. Nettverket kan komme til nytte senere i arbeidslivet, og de kan få tips om jobber, sier Skog.

At bare en prosent forteller om mobbing på Facebook, synes hun er et gledelig funn.

- Det skyldes nok åpenheten. Du opererer ikke med nick; alle kan se hvem meldingen kommer fra.

Adresseavisen/Aftenbladet

Diskuter denne saken

1

innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.