Bioteknologi har menneskene drevet med i flere tusen år. Egypterne sorterte ulike gjærtyper som ble tilsatt druene. Og da poteten ble innført fra Amerika til Europa, ble det avlet fram typer poteter som tålte klimaet her. Vi omgir oss med genmodifiserte organismer over alt, og jeg er overbevist om at metodene som er omstridt i dag, vil være fullt ut akseptert om noen år.
Professor Simon Geir Møller ved Centre for Organelle Research (Core) ved Universitetet i Stavanger sier dette. Han driver omfattende genmanipulering med planter.
Norge satser nå stadig mer på bioteknologisk forskning. Den største satsingen skjer gjennom Fuge (Funksjonell genomforskning), et program i Forskningsrådet med et budsjett på 1,6 milliarder kroner for perioden 2002-2011.
– Etter at Norge i mange år hadde satset altfor lite på bioteknologi, gjorde universitetene i samarbeid med Forskningsrådet dette grepet i 2002, og nå er vi på rett vei, sier fungerende Fuge-koordinator i Forskningsrådet, Thomas Slagsvoll.
Fuge er også grunnforskning, næringslivsforskning innenfor medisinsk og marin biologi, og landbruksforskning for å nevne noe.
20 prosent av alle bioteknologiske selskaper i Norge får støtte fra Fuge.
– Bioteknologi har vokst enormt på verdensbasis de siste årene, og det er viktig at Norge også satser, sier Slagsvoll.
Lukket rom
En av dem som går i bresjen er altså professor Simon Geir Møller. Han viser fram grønne planter i sitt lukkede laboratorium. Det finnes store og små, men alle er tilført ulike gener gjennom en spesielt patentert metode.
- Den planten inneholder malariavaksine, og den der har fått en gen som gjør at den produserer såkalte kineser, proteiner som er involvert i signaloverføringen i kroppen. Når en person får en kreftsvulst er det å tilføre hemmere av slike kineser en meget effektiv behandling. Den farmasøytiske industrien trenger proteinet i denne planten for å produsere slike hemmere, som altså stopper utviklingen av svulsten.
Proteinet er saken
Ifølge Møller er det nesten ingen grenser for hvilke gener en kan tilføre en plante. Det er for eksempel intet problem å manipulere den til å bli selvlysende. Men det er de usynlige egenskapene som er viktige: Hvilke proteiner som produseres i planten.
– Vi plasserer gener i planten som omdanner den til en proteinfabrikk. Og defekte proteiner er årsaken til utallige sykdommer hos mennesker.
Professor Møller har patent på denne metoden genmanipulering.
- Den fine med denne metoden er at vi ikke bruker antibiotika-resistens som utvelgelsesmetode av genmodifiserte planter, noe som ellers er svært vanlig. Dessuten skyter vi det nye genet inn i et plastid. Dette er små legemer i cytoplasmaet i plantecellen, og de finnes ikke i plantens pollen. Derfor fjernes risikoen for at den genmanipulerte planten kan spre seg, sier Møller. Spredning av genmanipulert materiale i naturen er ellers en av de store redslene. Det kan for eksempel tenkes at noen manipulerer fram et ugras som vokser uhemmet, og som er motstandsdyktig mot alt ugrasmiddel, såkalte «superweeds».
– Jeg er helt enig i at man skal være varsom med genmanipulert materiale, sier Møller. - Her i Norge har vi veldig strenge regler, og alt vi driver med skjer i lukkede rom, godkjent av myndighetene.
Møller, som har bak seg 17 år med studier og forskning i USA og Storbritannia, har sammen med blant andre Universitetet i Stavanger startet bioteknologiselskapet Plastid AS.
td.dommersnes@ aftenbladet.no
Kommentarer