– Det handler om ting du egentlig ønsker å gjøre, men som du utsetter. Og det er ikke fordi du er lat. Tvert imot gjør du alt mulig annet - for å unngå den viktige, vanskelige eller ubehagelige oppgaven, Ofte skyldes det redselen for å feile, sier Edith O. Strand.
Hun skriver sin masteroppgave i helsevitenskap ved NTNU om prokrastinering. Ordet er gresk og betyr til (pro) i morgen eller senere (kras). Og ifølge New Scientist, som nylig viet en stor artikkel til fenomenet, sliter mellom 25 og 20 prosent av oss med alvorlige utsettelsesproblemer. For Strand var utgangspunktet at hun ønsket å finne ut mer om hvorfor studenter strevde sånn med å skrive ferdig en oppgave og levere i tide.
Vasker og baker
– Problemet var ikke manglende evner. Mange av dem var både kreative, aktive og pliktoppfyllende. Flere hadde tillitsverv. Men så greidde de ikke å fullføre. Det kunne være en liten telefon de manglet, eller en bok de syntes de måtte lese først. De gjorde noe annet i stedet, sier hun.
Tendensen til å utsette er spesielt vanlig blant studenter, ifølge amerikanske forskere. Mellom 80 og 95 prosent av studentbefolkningen prokrastinerer, og nesten halvparten oppgir at det skyldes redsel for å feile. En av fem føler ulyst eller motvilje i forhold til det de skal gjøre. Og for halvparten av studentene fører utsettelsene til problemer.
– De plages av manglende samsvar mellom det de tenker de skal gjøre, og det de gjør. For å redusere den dårlige samvittigheten setter de i gang med noe annet. Noen vasker. Eller baker. De kommer i gang med lesingen eller skrivingen, men har det veldig rent hjemme. Det gir en følelse av mestring, sier Strand.
Kø
Trangen til å utsette er allmennmenneskelig. Hvem ser ikke for seg gamle dagers folkevandring til ligningskontorene natt til 1.februar? Eller bare for noen uker siden - rushet i butikkene på lille julaften. Nå er det nyttårsforsettene som skal virkeliggjøres.
– Du skal slanke deg eller slutte å røyke, bare ikke i dag, sier Strand.
Når prokrastinering er så utbredt på universitetet, tror hun det har å gjøre med følelsen av at eksamen ligger langt frem i tid. Og at en blir vurdert etter hva en gjør.
– Det viser seg jo også ellers i samfunnet. Du er det du presterer. Hvis du blir vurdert lavt, er du lite verdt. Idealet er det perfekte.
Skippertak
Da kan det være greit å ha en unnskyldning å falle tilbake på. Typisk for den ekte prokrastinøren er det nemlig at han eller hun sjelden gir opp. Dermed setter mange i gang i aller siste øyeblikk, når det egentlig er for sent. Da blir det råjobbing og sprenglesing hele natten.
– Psykisk er det hardt. Du blir sliten og utladet. Hele tiden føler du at du ikke får gjort nok, at du er mislykket, sier Strand.
At de kroniske utsetterne er utsatt for økt helserisiko, viser undersøkelser som den kanadiske psykologen Fuschia Sirois har gjort. Bachelorsstudenter med utsettelsestendenser leverte ikke bare oppgaven sin for sent. De led i større grad av søvnvansker, forkjølelse og fordøyelsesbesvær enn sine medstudenter. Og de drakk og røykte mer.
Lignende resultater fikk hun også når hun spurte voksne prokrastinører. At de utsatte tannlegebesøk og legesjekk, er kanskje ikke så overraskende. Men studien, som er publisert i Personality and Individual Differences i år, viser også at de lot være å sjekke røykvarslerbatterier eller reparere feil i det elektriske anlegget.
Distrahert
– Vi har en tendens til å tro at prokrastinørene skaper et helvete for seg selv. Men de er også potensielt farlige for sine medmennesker, sier Sirois til «The New Scientist».
Mens perfeksjonisme ofte blir nevnt som årsak til utsettelsene, hevder psykologen Piers Steel i en fersk analyse at ønsket om å leve i nuet spiller en større rolle.
Han har identifisert fire faktorer som er spesielt knyttet til prokrastinering:
Hvor stor tro personen har på at oppdraget kan fullføres med suksess. Hvor lett han eller hun blir distrahert. Hvor kjedelig eller ubehagelig oppgaven er. Hvor raskt du vil få lønn eller aksept.
Vil høre
Edith Strand ønsker å høre flere norske historier om prokrastinering. Hun ser ikke bort fra at det er et økende problem, i takt med de utallige mulighetene til å bli avledet.
– Før kunne en student eller elev sette seg med pennen og et blankt ark. Satt du lenge nok, vant kjedsommeligheten over motstanden. Da var det bare å begynne å skrive. Dagens datamaskiner har ikke blanke ark. Du kan alltid surfe litt, spille spill eller gå på facebook. Og så må du sjekke om det er kommet en mail.
Adresseavisen/Aftenbladet
Kommentarer