Fra Kvitsøy og ut i verden

Etter sju år med forskning vil hummergründerene på Kvitsøy nå ta det store steget ut i verden. Målet er å gjøre Rogaland til hovedsete for landbasert oppdrettsindustri.

– Vi går definitivt inn i en ny og spennende fase, sier daglig leder og marinbiolog i Norwegian Lobster Farm, Asbjørn Drengstig. Selskapet er i ferd med å ta steget fra forsøks- og småskalaproduksjon på om lag to tonn hummer til en årsproduksjon på rundt 100 tonn i løpet av de neste tre årene. Prislappen vil bli på 70 millioner kroner. Anlegget på Kvitsøy skal bygges ut, og i Frafjord skal det bygges et nytt.

– Etter flere år med forskning og testing har vi fått bekreftet at vårt patenterte modulbaserte produksjonssystem fungerer. Vi øker produksjonen ved å øke antallet moduler, forklarer Drengstig.

Stort potensial

Norwegian Lobster Farm i Ydstebøhavn på Kvitsøy ble etablert i 2000 av brødrene Asbjørn og Tormod Drengstig fra Tananger, samt ingeniørene Ivar Kollsgård og Rudolf Svensen. Hummereventyret startet i et gammelt pakkeri på Kvitsøy, der de fire gründerne har utviklet en teknologi som skal gjøre landbasert oppdrett av hummer lønnsomt. I USA har forskere brukt 20 år og 80 millioner dollar på et lignende forskningsprosjekt, som i 1995 konkluderte med at dette ikke lot seg gjennomføre.

En påstand gründerne på Kvitsøy nå har tilskammegjort.

– Grunnen til dette er blant annet at vi har funnet teknologiske løsninger på problemer som energibruk og arealbruk, forklarer Asbjørn Drengstig.

– Potensialet er enormt. Verdensmarkedet for levende porsjonshummer er omtrent 40.000 tonn. Vårt konsept er unikt fordi det muliggjør full kontroll på hummerens livssyklus, fra rogn til ferdig porsjonshummer, sier Drengstig. En porsjonshummer er 21 centimeter og 300 gram. Rett under minstemålet for villfanget hummer, som er 25 centimeter.

Suksess

– Et annet avgjørende ledd for vår suksess, er at vi benytter resirkulering av vannet, sier Drengstig, og forklarer at vannet blir organisk renset gjennom biologiske og mekaniske filtre, og deretter pumpet tilbake i tanken. Slik reduseres investeringskostnader, arealbruk og energibehov og miljøbelastning. Dette bidrar til en mer lønnsom oppdrettsindustri enn den næringen er kjent med i dag.

Satser stort

Gründerne på Kvitsøy satser stort.

– Vi ønsker å posisjonere oss som en globalt ledende aktør på kompetanse, prosjektering og utstyrsleveranse til landbasert oppdrett flere steder i verden. Dette inkluderer også etablering av oppdrettsanlegg som skal produsere barramundi med biologisk resirkulering i Sri Lanka og India, sier Asbjørn Drengstig og forklarer at barramundi er en populær matfisk i Asia.

– Muligheten til å ekspandere internasjonalt innenfor landbasert oppdrett og teknologisalg skjer først og fremst gjennom en fusjon med stavangerbedriften Hobas AS. Vårt mål er å etablere hovedsete for landbasert industriell produksjon til Rogaland, samt et tilhørende kompetansesenter i Stavanger, sier han.

– Vi ser enorme muligheter på global basis. Tiden vil vise hvor stort dette blir, sier Asbjørn Drengstig.



Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra Midten

Fødestue: Når mordyret er klar for å slippe rognen, varmes vannet opp til 20 grader.

Fødsel: En hummer slipper mellom 10.000 og 30.000 egg.

Klekking: Mordyret tas fra stamdyrhallen og legges i en klekkebalje inne på «fødestuen». Når rognen slippes flyter den opp til overflaten og videre inn i en inkubator, eller «kuvøse».

Larve: De første ukene av sitt liv lever larvene i frie vannmasser og gjennomgår tre skallskifter. I naturlige omgivelser tar denne prosessen seks uker, men i klekkeriet skjer det på to til tre uker.

Krepsdyr: Etter hvert blir larvene mer og mer lik en hummer, og går til slutt inn i en metamorfose, en forandring. På dette tidspunktet søker hummeren til bunnen, og krepsdyrene må skilles fra hverandre for å forhindre kannibalisme.

Hummer: Hvert enkelt dyr får nå en egen bolig i form av plastbokser oppfunnet og patentert av gründerne bak hummerfarmen. Hummeren er klar for kresne ganer når den er 22 centimer, passe stor til en tallerken. HUMMER (HOMARUS GAMMARUS)

Relaterte bilder

FOTO: Hanne-Mercedes Florø Larsen

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest