– Hummeren er et fascinerende kryp. Tenk bare at de har eksistert her på kloden siden dinosaurenes tid, sier driftsleder Bård Inge Hansen entusiastisk, og haler et monster av en hummer opp fra en av tankene i stamdyrhallen.
– Denne storkaren veier 4,4 kilo og ble fanget av en lokal fisker. Vi antar at den må være rundt 50 år, forklarer den blide marinbiologen som for halvannet år siden tok med seg kone og tre unger og flyttet fra Ballangen i Nord-Norge til Kvitsøy.
– Dette var en jobb jeg umulig kunne si nei til. Kvitsøy er arena for banebrytende arbeid innen hummerforskning. Vi går spennende tider i møte, sier han.
Kanibalisme
– Hvorfor er det så vanskelig å drive oppdrett av hummer?
– Først og fremst fordi hummeren er kannibal. I fiskeoppdrett kan flere tusen fisker svømme sammen i en merd. Det er umulig med hummer. De spiser hverandre helt fra de er små. Derfor må hver enkelt hummer ha sin egen private bolig, helt fra begynnelsen av, forklarer han og plukker opp en «rognkjerring» fra en av de andre tankene, og viser rognen som henger fast under mordyret.
Som hos mennesker
– Tidligere, i hummeroppdrettens barndom, ble rognen tatt fra «rognkjerringen» ved å skrape den av. Ideen var at menneskene skulle ta vare på rognen frem til klekking. Dette fungerte ikke. Det viste seg at morhummeren er den som klarer å ta seg best av rognen. Derfor er det viktig at hun får beholde den frem til hun selv velger å «slippe», forklarer Hansen ivrig og tar oss med til klekkeriet.
– Det er akkurat som oss mennesker. Fosteret har det best i morens mage helt frem til fødselen, sier han.
– Etter hvert som hummeren vokser får den større bolig, forklarer Hansen og tar oss med til en spesialbygget tank, like utenfor det gamle pakkeriet på Grøningen, som huser hummermuseum, stamdyrhall, klekkeri og kontor. Tanken ble bygget sommeren 2006. Her lever hummere fra 2 til 22 centimeter.
Genial teknologi
– En annen utfordring når det gjelder hummeroppdrett er arealbruken. Norwegian Lobster Farm har løst dette problemet med å stable hummeren i høyden, sier han og forklarer at hummerbur i tre ulike størrelser monteres på en karusell som roterer vertikalt i det store vannkaret. Når hummeren er 2 centimeter vil en robot fordele hver enkelt hummer til hvert sitt bur. Den tilbringer et halvt år i hver av de to første boligene, og ett år i den siste. Hummeren mates en gang i døgnet med fôr som Norwegian Lobster Farm har utviklet selv. Karene renses automatisk for matrester, og det oppvarmede sjøvannet resirkuleres for å spare energi. Et kamera tar bilder av hummeren før og etter hver fôring.
– Teknologien er genial, og den fungerer, sier driftslederen optimistisk. Men anlegget har hatt startvansker.
– Denne tanken har en kapasitet på 8000 hummer, men som dere ser er det bare en tredjepart her nå, sier han og forklare at mordyrene i fjor slapp rognen altfor tidlig. Normalt klekkes rognen i perioden juni til september, men på grunn av høye sjøtempraturer i 2005 og 2006, klekket eggene i perioden januar til mai. Dette var et problem også for hummerklekkeri i Bergen, på Mørekysten og ellers i Europa, sier han.
Hummere fra anlegget på Kvitsøy er ikke ute på markedet ennå. Men et testpanel bestående blant annet Knut Erik Renaa fra Kokkelandslaget og Gunn-Elin Hodne fra Gastronomisk Institutt har gitt hummeren toppkarakter. Hummere ventes leveringsklare i løpet av 2009.
Havets rotte
At Kvitsøy ble valgt til vertskommune for oppdrettsanlegget er ingen tilfeldighet. Kvitsøy-hummer har vært merkevare siden 1600-tallet da hollendere reiste til det lille øysamfunnet for å kjøpe hummer. Den gang kunne fiskerne fange et par hundre i løpet av en formiddag. Men fra slutten av 1940-tallet har det vært en jevn nedgang i antall hummer, og bestanden er på et historisk lavt nivå. I hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning.
Kommentarer