Det fastslår generalsekretær i Dysleksiforbundet i Norge, Marianne Grønner.
– Vi har ikke tall på hvor mange dette gjelder, men den vanligste grunnen til at foreldre ringer oss, er at de synes det offentlige reagerer for sent. De vil ha hjelp til å finne private eksperter som kan utrede barnets lese- og skrivevansker. Ventetiden hos PPT er altfor lang,
Fortvilte foreldre rapporterer om ventetider fra to måneder til to år.
På grunn av pågangen fra utålmodige foreldre har Dysleksiforbundet laget en oversikt over private aktører, som foreldre kan bruke.
Økonomi
– Det er fint for foreldre at det finnes et privat alternativ. Men det er et økonomisk løft, og de som ikke har økonomi til det blir tapere som står i lang kø hos PPT. Vi ønsker ikke et privat marked. Dette gir et klasseskille blant elever med lese- og skrivevansker. Vi ser nok en gang at skolesystemet sementerer forskjellene som allerede finnes, sier generalsekretæren.
Hun opplyser at mange av telefonene forbundet får er fra foreldre til barn i 5.-6. klasse.
– Mange har mast lenge. De får beskjed om å «vente å se», eller at skolen mener familiene ikke har grunn til å bekymre seg. Da velger foreldre til slutt å kjøpe ekspertise, sier hun og poengterer:
– Test dem i barnehagen: - Når foreldre bekymrer seg bør det være nok til å sette i gang en utredning. Alt ville imidlertid være mye enklere hvis man hadde et system for å kartlegge barna for språkvansker i barnehagen.
Vi ønsker kartlegging på barnehagestadiet, sier generalsekretæren.
Obligatorisk
Spesialpedagog og første nestleder i forbundet, Trine Aakermann, fremholder:
– Den dagen det blir obligatorisk å starte med de minste, vil vi se en helt annen utvikling hos skoleelevene.Aakermann har lang fartstid som spesialpedagog, og ble lei av å bare drive reparasjonsarbeid for folk i alderen 16 år og oppover. Etter å ha ventet lenge på at det amerikanske kartleggingsprogrammet Kops skulle komme i norsk oversettelse, kunne hun for tre år siden for første gang starte testing av barnehagebarn.
– Dette er eneste farbare vei. Det finnes ingen andre verktøy som kartlegger fra fire år, sier pedagogen.
– Resultatene fra kartlegging i barnehagen er svært gode. Kops blir verktøyet for å finne indikasjoner på å sette inn støt. Etter første støt, tester vi igjen for å se om støtet har effekt.
Hun presiserer at hun ikke har bindinger til leverandøren av Kops.
Svortland skole på Bømlo er pilotskole for «Test og tren», og mener mange barn kan slippe ventetid hos PPT.
Skolen vil ta både utredning og oppfølging av lese- og skrivevansker hos en del av elevene på egenhånd.
– Med «Test og tren» vil vi selv teste elevene etter hvert som vi har mistanke om lese- og skrivevansker, hvis foreldre godkjenner det, sier lærer Ann Helen Tveit Hope.
Svortland skole ble tilbudt pilotprosjektet av programleverandøren etter at foreldre hadde betalt for kartlegging av egne barn. Skolen skal få kompetanse slik at den til en viss grad skal kunne greie seg uten PPT.
Kops
I prosjektet bruker skolen programmet Kops til å kartlegge barna. Etter kartlegging kjøres intensiv læring ved hjelp av det nye treningsprogrammet Minnelek. Skolen ønsker også å ha det veletablerte e-Lektor, fra en annen leverandør inn i prosjektet.
Spesialpedagog Trine Aakermann anbefaler ikke skoler å bruke Kops alene hvis man vil avdekke alvorlige lese- og skrivevansker hos skoleelever.
– Kops fungerer godt for å se hvor det bør settes inn tiltak for barn opp til nærmere ni år. Deretter bør man supplere med programmet Logos. Det går ikke an å gi en dysleksidiagnose med Kops.
– Det stemmer at Kops primært er ment å brukes på barn opp til ni år, men ikke begrenset til det, sier pedagog Eirik Hennø. Han er pedagogisk rådgiver hos Normedia, som står bak «Test og tren».
Bildetekst:
MORO MED MESTRING:
LESEPENN:Utdrag:
Fortvilte foreldre rapporterer om ventetider fra to måneder til to år.
Kommentarer