– Det innvandrere flest får, er norske bekjentskaper med årene. Å kjenne nordmenn er viktig for selvtilliten og for følelsen av å være integrert i samfunnet. Men ofte blir de følelsesmessige behovene tilfredsstilt i samvær og vennskap med folk fra eget land eller kultur, sier seniorforsker Marko Valenta ved NTNU samfunnsforskning.
Han har skrevet sin doktorgrad om innvandreres nettverk og vennskap, og mener de som har relasjoner både med sine egne og med nordmenn, klarer seg best.
– Å ha minst én norsk venn er viktig som et bevis på at en er akseptert. Det kan gjøre en mer motstandsdyktig mot rasisme i hverdagen. Når innvandreren opplever noe ubehagelig kan han si til seg selv: Jeg har i hvert fall «Ola». Han liker meg.
Valenta har intervjuet innvandrere fra Irak og det tidligere Jugoslavia.
Og han avliver en del myter:
– Det er ikke nødvendigvis slik at du får flere norske venner jo lenger du er i landet. Antallet kan tvert imot gå tilbake.
Hos innvandrerne selv fant han to forklaringer.
Blir avvist
– Den pessimistiske varianten er at de gjerne vil ha norske venner. Men de blir avvist. Det kan ha med fordommer å gjøre. De snakker ikke godt nok norsk, og føler en ovenifra og nedad-holdning der de blir belært av nordmenn. Det kan også være at de norske nettverkene har nådd et metningspunkt. Det er verken tid eller plass til dem, sier Valenta.
Men han fant også en mer optimistisk fortolkning hos noen av dem han intervjuet.
– Mange begrenser selv antallet norske venner. For selv om innvandrerne kan både språket og de kulturelle kodene, må de tenke på hvordan de oppfører seg. Det blir slitsomt. Når de skal slappe av, er de derfor mer tilbøyelige til å omgås sine egne.
Ifølge Valenta ligger det en risiko i å investere for mye i vennskapene med nordmenn.
– Forventningene blir store. Hvis du da mislykkes, kan du få en veldig sterk følelse av å være avvist.
Kolleger
Hans forskning viser at heller ikke jobben alltid har så stor betydning for å få venner.
– Man tenker ofte at man får venner på arbeidsplassen. Men også for nordmenn er dette som oftest svake bånd. For innvandrere forsterkes det av at mange av jobbene er midlertidige, at de jobber deltid eller pendler mellom flere arbeidsplasser. Et eksempel er morsmålslærere. Mange jobber ved ti-femten ulike skoler. De blir reisende lærere, som spiser matpakka i bilen. Hvilke muligheter gir det for kollegialt samvær? Noe av det samme gjelder renholdsarbeidere, drosjesjåfører og kanskje i enda større grad de som går med avisen. Budene jobber jo mens andre sover, sier Valenta.
Ned i status
Selv om en innvandrer har en stabil stilling på ett fysisk sted, vil mange oppleve en utdannelsesmessig og klassemessig mistilpasning fordi de ikke får godkjent sin opprinnelige utdanning her i landet. Valenta kommer med et eksempel: - Jeg kjenner til en akademiker som jobber på fabrikk. Og som sier: Jeg spiller piano og leser bøker. Kollegene mine har helt andre interesser.
Vinnerne er ifølge forskeren de som får faste stillinger i samsvar med tidligere utdannelse og erfaring.
– De gjenerobrer sin gamle posisjon. En lege blir en del av legestanden - vi leger i forhold til for eksempel hjelpepleierne. En prominent posisjon kompenserer for etnisiteten, sier Valenta.
Adresseavisen/Aftenbladet
Kommentarer