Seks av ti nordmenn er ikke villige til å ta mer enn liten risiko med sparepengene sine. Tre vil ha moderat, og bare én av ti vil ha høyere risiko.
– Men risiko er så mangt, og oppfatningen av hva som er høy, moderat og lav risiko varierer stort.
Det sier et samstemt kor av fem forbrukerøkonomer og én fondsmann.
Den lave risikoviljen blant det norske folk overrasker ikke forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank.
– Det er naturlig at risikoviljen svinger i takt med markedet. Hadde du spurt for to eller tre år siden, ville nok flere vært risikovillige.
Skaper frykt
Kommunikasjonsansvarlig Eirik Krogstad i Odin Forvaltning mener langsiktig sparing i bank bør karakteriseres som risikabelt.
– De som virkelig tar risiko er de som ikke har et bevisst forhold til sparingen sin og holder pengene i banken over tid.
Storebrands forbrukerøkonom Knut Dyre Haug er enig.
– Den største risikoen i det lange perspektiv er å ikke gjøre noen ting. Det eneste som er verre enn det, er å kjøpe på topp og selge på bunn.
Forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken tror mange ikke gjør godt nok forarbeid med sparingen.
– Det er faktisk ikke flere enn halvparten som har en ordentlig plan med sparingen sin. Folk ønsker å ha noe i bakhånd i tilfelle dårlige tider. De liker ikke å se at verdiene faller. Det er risiko for vanlige folk.
Liv Irene Haug i Nordea vil legge noe av skylden på mediene.
– En førsteside i Dagens Næringsliv som forteller at en stjernemegler flytter sine 900 millioner kroner inn på bankkonto skaper nok litt frykt. Hva tenker folk da?
Sitter i ro
Alle er enige om at aksjefond bør være den viktigste delen av langsiktig sparing.
– Aksjefond og fond generelt er alle sparingers mor. Det er utvilsomt der sparingen bør foregå. Over tid skal aksjer og fond gi fire til fem prosent høyere avkastning enn bankkonto. Det høres jo ikke ut som noen ting. Men når du ganger det opp med 20 til 30 år ser du forskjellen mellom en god og dårlig pensjonssparing, sier Dyre Haug.
– I tillegg får man utsettelse på skatten frem til man selger. Skjermingsfradrag for gevinsten gjelder også bare for aksjer og aksjefond, ikke bankkonto, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor.
– Dessverre er det mange som ikke klarer å sitte rolig - og som ender med å kjøpe på topp og selge på bunn, sier Dyre Haug.
Krogstad er uenig, og skryter av norske fondssparere.
– De gjør ikke det. Etter børsnedturene er det omtrent tre prosent flere som selger aksjefond. Det betyr at 97 av 100 nordmenn sitter i ro gjennom fallene.
Kommentarer