Hopp i Kroatia

Turistguiden Josipa Periic Pavic frister med 1185 øyer fra nord til sør, drøyt 60 av dem bebodde og med båtanløp.

- Men de færreste har lang nok ferie til å hoppe langs hele den kroatiske kysten, 480 mil. Da kan det være nyttig å vite at både kystetappene og øyene er forskjellige både med hensyn til natur, kultur og trafikkmønster.

Josipa Periic Pavic på øya Hvar regner med at de fleste turister har oppdatert seg på statusøya om lag midt på kysten. Noen kjenner også naboøya Brac, Vis, Rab, Krk i nord og Korcula i sør, fødested for oppdageren Marco Polo. De fleste andre øyene er mer og mindre ubeskrevne. Istria på grensa til Slovenia er en halvøy.

Skjærgården uansett hvor på kyststripa du velger å strande, er vakker. Mest kjent er rivieraen i Dalmatia midt på. Og om du ønsker hele pakken, kan du ta med bil fra halvøya Istria i nord og hoppe nedover til Kroatias sørligste stopp, Dubrovnik.

I fall du vil ta med deg alle etappene, vil du oppdage store forskjeller både i natur og kultur underveis. Det mener iallfall studenten Nikola Aleksic, som anbefaler gjester i landet å ta utgangspunkt i hjembyen, Split, og regionen Dalmatia.

Ferierende rogalendinger har flere alternativer. I sommersesongen kan vi fly direkte fra Stavanger både til Split og Dubrovnik.

- Om sommeren er byen vår et båt-eldorado; ferjer og hurtigbåter til øyer i nære farvann, eller passasjerskip som trafikkerer byer langs hele kysten. Her er base for utleiebåter, skjærgårdscruise, marinaer og sightseeing-farkoster. Og på reden cruiseskip så langt øyet kan se.

Atskillige kjenner kysten fra seilbåten. Farvannet utenfor Split og nordover mot Kvarner og sørover mot sentrale Dalmatia er et ferierike av blått hav, badebukter, pinjeskog, olivenlunder, vinmarker, øyer og fjell som reiser seg bratt på landstripen. På flere av øyene finnes naturreservater.

Greske øyer taper terreng til fordel for Kroatia. Tilbudet både for øyhopping med rutebåt, og for seilfolket, er mangfoldig. Fordelen ved å seile i Adriaterhavet, er at du har mer skjærgård langs kysten, og vinden er stillere enn i Middelhavet og Egeerhavet.

- Dessuten er her masse å oppleve og se også om du går i land i de mange, gamle byene langs kysten, sier Aleksic. Han tror kanskje mange nå har mettet seg på nabolandene, og opplever etterkrigs-Kroatia som noe nært, men nytt. Kroatia-kysten om sommeren byr på det vi elsker ved Italia, men mye rimeligere og med mindre kø.

Både Nikola i Split og Josipa Periic Pavic på Hvar understreker at ferie på småsteder i Kroatia er så langt unna masseturisme du kan komme.

Hvar (uttales kvar) er «se-og-bli-sett»-øya, særlig basen Hvar by. År for år rapporteres om nye kjendiser som har tatt seg på land for et glass champagne på Riva'en. Roman Abrahimovitsj, Paris Hilton og Ivana Trump er blant stamgjestene i farvannet.

Men du snubler ikke i kjendisene. Og om du er villig til å betale det ekstra hip-tillegget utesteder og hoteller kan ta her, får du atskillig igjen for kronene.

I tillegg til å kombinere båtliv, strandliv, uteliv og nattliv, har Hvar gammel historie, spennende arkitektur og vakker natur å by på. Nylig fikk gamlebyen i Stari Grad, ferjeplassen for ruta til Split, plass på Unescos verdensarvliste.

Hvar kalles «lavendeløya»; besøker du Hvar i sesongen, dufter den intenst og kler seg i lilla.

Brac er Dalmatias største øy med et tjuetall tettsteder og egen flystripe. Øya er alle vannsport-elskeres våte drøm; surfere og kitere. Både strender og farvannet utenfor byen Bol er utøvernes favoritt i Adriaterhavet.