FOTO: Jonas Haarr Friestad
Enkelte vil sole seg, seile eller klatre, andre leier sykkel for å se. Somme trenger historisk sus, noen fred og ro. Alle ønsker topp mat og drikke. Istria har noe for alle.
AV: borghild fiskå
Den kroatiske halvøya som grenser til Slovenia i nord, har vært italiensk i flere omganger. Dét lar seg høre når markedsførerne skilter med Kroatias «matøy».
Her finner du det samme, men uten køer og stress som på andre siden av Adriaterhavet. Og til en rimeligere penge og engelsk- språklig vertskap.
Vi stanser ved Svetvincenat, midt oppå øya, for å spørre om veien. Vår norsk-engelsk blir straks avslørt, og svaret kommer på svensk: Albin Setic står smilende bredbent i en nyplantet vinodling. Kroaten som i 20 år var medlem av utviklingsteamet i svenske Jas Gripen, har pensjonert seg i barndomshjemmet på Istria. Han lar freser være freser, tre mål forer med Malvasia-ranker vente, for å spurte inn etter avskjedsgaven fra direktøren: Smilende viser han fram modell av siste jagerfly som «nordbaggarne valgte vekk».
Det Kroatia Setic forlot, var fattig og lukket. Mulighetene var få om du ikke ville innordne deg. Utsiktene til velferd var fraværende, mens krigsrisikoen var desto mer til stede.
- Linköping og Sverige var som å komme til himmelen. Jeg tok utdannelse mens jeg jobbet, stiftet familie, hadde utfordringer, trygghet og velferd.
Før han pensjonerte seg for et par år siden, tok Setic jevnlige turer hjem til gamlelandet og venner på Istria.
- Det meste var forvandlet. Misstemningen og pessimismen var avslørt av entusiasme og framtidstro. Kroatia var skilt fra nabolandene, Nato-medlemskapet var i boks og EU innen rekkevidde. Folk kunne puste igjen, legge planer og snakke, fastslår Setic.
Nå er barndomshjemmet under forvandling med svenske pensjonspenger. Vinproduksjonen er en spennende hobby. Og som ekstra bonus har han funnet dame med stor leilighet i Rovnij, den sjarmerende kystbyen som er turistenes fremste feriemål på øya.
Flyingeniøren bor på landet. Men på Istria betyr ikke det stort. På halvøya er det meste innen rekkevidde.
Forbi Setic' hus går trafikken jevnt og lydfritt. Én av halvøyas anbefalte sykkelruter passerer. Stadig vekkes du langs veien av skilt som vil avlede deg til tur i skogen.
Du kan plukke bær, vill fennikel eller vill asparges. Eller sopp. Den gjeveste av alle underjordiske, hvit og svart trøffel, finnes i så store forekomster at den forsyner store deler av kontinentets restauranter. Trøffeljakten foregår mest senhøstes og om vinteren. Og er du gira, kan du melde deg til guidet tur i eikeskogen rundt Livade.
Du kan få med deg et matkurs med lokale råvarer hos Dada. Da vil du garantert bli hekta ikke bare på trøfler, men også på lokale olivenoljer og hvitvin i toppklassen.
- Dessverre er det ikke fritt fram for alle å leie seg en gris eller hund og ta på trøffeljakt, smiler Dada Moll. Sammen med sin sveitsiske mann Rolf driver hun agroturisme i en nyrestaurert herregård i Smoljanci, Stancija 1904.
- Vi flyttet tilbake til Kroatia for fem år siden fra Sveits. Jeg er født i Zagreb, utdannet meg som radiojournalist der, men forlot hjemlandet da forholdene ble utrivelige, forteller hun. Familien Moll fant et mer framtidsrettet samfunn enn de fryktet, da de kom tilbake, selv om sveitseren er frustrert både over byråkrati og korrupsjon.
- Vi trives med nabolaget, og dattera våre har et minst like godt skoletilbud som i Sveits, fastslår Dada.
Deres pensjonat inngår i det godt utbygde tilbudet av overnattingsplasser på halvøya.
FOTO: Jonas Haarr Friestad
- Europeerne var på vei tilbake etter krigen i 1995, helt til finanskrisen kom, fastslår hotelleier Sonja Peric på Valsabbion i byen Pula helt sør på Istria.
Hotellets gode belegg kan hun stort sett takke amerikanere og asiater for.
I likhet med de fleste øyboere satser hun nå på et raskt EU-medlemskap: Å bli del av euroregimet, vil føre Istria helt opp i ferietoppen - «where we belong». .
Faktaramme:
FAKTA
Istria kalles også Istra.
3200 kvm halvøy i det nordlige Adriaterhavet.
Ett av Europas beste feriemål.
Romerne har satt spor etter seg, blant annet et godt bevart amfiteater fra første århundre i byen Pula helt i sør.
I 400 år - fra 1420 - tilhørte Istria republikken Venezia.
Fra 1815 ble området del av det utvidede Østerrike-Ungarn.
I 1918 ble Istria en kort periode del av kongedømmet som senere ble Jugoslavia.
I 1920 ble Istria gitt til Italia som belønning for at landet støttet de allierte i første verdenskrig.
Etter 1945 ble det meste av øya gitt tilbake til Jugoslavia. Men fortsatt snakker gamle folk italiensk, og mange skilt står på både italiensk og kroatisk.
Ferieøya har utmerket klima det meste av året, og er godt utbygd for turister.
Sjekk
www.istra.com
www.visitcroatia.nu
www.croatia.hr
Istria
FOTO: Jonas Haarr Friestad
Kommentarer