Den tre måneder gamle lille ulvungen hilser på ulvers vis: Tungen slikker ivrig ansiktet til Raymon Skjørten Hansen. Vi er i verdens nordligste dyrepark.
AV: tore sæther
Sentralt i Polar Zoo i Bardu kommune foregår et såkalt sosialiseringsprosjekt som omfatter fire ulveunger, én hann og tre hunner, født 10.mai i år.
- Prosjektet tar sikte på å minske stresset og øke velferden blant ulvene, sier Cato Haakseth, daglig leder i Polar Zoo:
- Ikke-sosialiserte ulver vil alltid være redd mennesker. Det gjelder også de som er født og oppvokst i fangenskap - uansett hvor mange mennesker de ser.
Ulveunger
For arkeologstudent Raymon fra Tromsø er besøk hos ulveungene noe helt spesielt:
- Jeg er oppvokst på kennel med alaskan malamud. Jeg ser klare paralleller mellom oppdragelse av hunder og ulv, mener Raymon. Han har vært på tre-fire ulvebesøk i småtassenes første levemåneder:
- Selvsagt er det fascinerende å få nærkontakt med ulv.
- Kyssingen er artig. Jeg er jo vant med hundenes måte å hilse på - den er likedan.
Ressurskrevende
Jeg overlot kyssingen til andre. Hadde litt i bakhodet det ulvemor Anita Hansen fortalte om at det ikke alltid var like gjevt - for eksempel når ulvungen hadde et par dagers gamle og illeluktende matrester i munnen
Men det var like fullt spesielt å kjenne på ulv, uten sikkerhetsnett. De ser jo ut som søte hundevalper og er utrolig kjælne. De elsker formelig å bli klødd, ikke minst på magen. Ulveprosjektet er meget ressurskrevende. Nær en halv million kroner er brukt på å legge forholdene til rette og til å leie inn to personer på heltid for å drive prosjektet. For 400 kroner kan du få 30-40 minutters nærkontakt med ulveungene. «For dyrt», reagerer noen.
- Husk at pengene i sin helhet går til prosjektet. I Sverige koster en tilsvarende seanse nesten det dobbelte, sier Julian Brossé, den andre ulvepasseren.
Trener ikke ulvene
- Vi trener ikke ulvene, vi er bare til stede, er bare på besøk. Ulvene er blitt tilvent menneskekontakt fra de var bare noen få dager gamle.
- Ulveungene er ikke farlige fordi de er blitt vant til den menneskelige kontakten. Vi har ikke hatt noen uhell. Men litt forsiktig biting i armer og ikke minst i løsthengende gjenstander utenpå klær, det hender, smiler ulvemor Anita.
I tillegg til å betale 400 kroner for å leke med ulver - og bli kysset av dem - kan man bli ulvesponsor. For 1000 kroner i året får du fire årlige rapporter om tilstanden for «din» ulv, ett gratis ulvebesøk, ei T-skjorte som viser at du er ulvesponsor og dessuten et bilde av «din» ulv.
Selv om ulveprosjektet - og de fire voksne dyrene som lever i en annen innhegning i dyreparken - er noe av det mest populære, er det et annet dyr som tiltrekker seg aller mest oppmerksomhet:
Fôring
- I alle fall blant de yngste, og da tenker jeg på bjørnene. Og så synes barn det er veldig artig og spennende å få være med på å fôre husdyrene, forteller fôrvert Tonje Rasmussen, til daglig veterinærstudent i Budapest. I år skaffet ungjenta fra Salangen seg praksis i dyreparken, først og fremst fordi hun vil arbeide med ville dyr når hun er ferdig med studiene.
Ivrig lekende i ei huske treffer vi på Benedicte Westerlund (9) fra Melbu og Veronica Ryeng (7) fra Tromsø. De har sine klare favoritter blant dyrene:
Veteraner
- Gaupene er mine favoritter, sier Benedicte, en riktig Polar Zoo-veteran, siden hun er der for femte gang. Også huskevenninne Veronica har stor sans for gaupene, selv om ulveungene nok er toppen:
- Men jeg fikk ikke komme inn til dem. Jeg er ikke gammel nok. Heldigvis kom jeg veldig nær en elg i stedet, forteller en ikke alt for skuffet sjuåring.
Det sier seg selv at dyr er det viktigste i en dyrepark. Men Polar Zoo har også andre ting å by på: Flere lekeaktiviteter for de minste, fiskemuligheter, tilbereding og grilling av medbrakt mat, for å nevne noen.
- Vi kunne ønske oss å bygge ut aktivitetstilbudet, men har lite penger til å skape nye attraksjoner, forteller zoolederen.
- Det samme gjelder ønsket om å skaffe oss nye arter. Vi er spesielt ivrige etter å få isbjørn inn i parken. Vi jobber med det og håper virkelig vi skal få det til - om vi bare får økonomien på plass, sier Cato Haakseth.
Kommentarer