Penis-samleren

Det er ikke størrelsen det kommer an på. Han samler på alle han får tak i. Fra millimetersmå til lange. Noen er saltet og tørket, men de fleste er preservert i alkohol eller formalin. Geit, hund, mink, rev, elefant - peniser, testikler og punger henger over alt i det lille lokalet. 40 hvaler, en norsk isbjørn, 20 seler og 95 landpattedyr. Til sammen 204 peniser fra 84 arter. Sigurdur Hjartarson er ingen gammel gris. Men han samler på de peniser han får hånd om. I det som trolig er verdens eneste penismuseum, i en gammel bygård i et trangt smug bak den travle handlegaten Laugavegur midt i Reykjavik sentrum, står små og store glass. I dem ligger små og store peniser. Her får besøkende anledning til å studere på nært hold en av zoologiens små hemmeligheter. Hjartarson, som er over 60 år, har vært gift med samme kvinne i 42 år. Han er far til fire, bestefar til sju, forfatter og underviser i spansk og historie på videregående skole. Ideen til dette spesielle museet fikk han for over 30 år siden da han satt med en oksepenis i hånden. Penisen, som var formet som en pisk, hadde han fått av en bonde på 1950-tallet. - Ordet pisk kommer fra penis. Oksepeniser ble tidligere brukt som pisk av bøndene på Island, forteller han. Lærere som hadde sommerjobb på hvalfabrikker eller slakteri, tok med seg peniser som gave til ham. Fiskere ringte ham da de så en hval som hadde strandet. Penisene ble flere, hobbyen altoppslukende. Den eneste han har betalt for, er penisen fra en afrikansk elefant. 500 kroner måtte han ut med, men frakten kostet fem ganger så mye. Siden har samlingen bare vokst. Til slutt bestemte han seg for å stå fram med sin hobby offentlig. På en hylle står et tomt glass. Hjartarson spør om jeg kan se noe i glasset. Det er helt tomt. - Det inneholder en alvepenis som bare kvinner kan se, humrer han. - Noen tror kanskje jeg er litt rar eller pervers, men jeg synes dette bare er morsomt. Jeg skjønner ikke at noen lar seg provosere av peniser, sier han. - Dette er en gammel vitenskap som har fått liten oppmerksomhet på Island, bortsett fra i akademiske kretser som har brakt penisen inn i historie, kunst, psykologi, litteratur og musikk. Nå har endelig islendingene et sted der de kan se mange ulike peniser, og samtidig lære noe. Dette er ikke et lugubert museum som hjemsøkes av personer med skitten fantasi. Hit kommer skoleelever og gamle bestemødre, i den ene kroken står en nygift amerikansk par og fniser opprømt, mens hun peker og forklarer. - Har du sett i den forbudte boksen, spør han høyt og peker mot en eske som er dekket av et svart teppe. - Jeg fikk klage fra to tyske damer som mente jeg måtte fjerne de gjenstandene som var for erotiske til å bli utstilt i et seriøst museum. Gjenstandene under teppet er så uskyldige at de knapt ville fått det norske bisperådet til å heve stemmen i moralsk indignasjon. Museet har gjort ham kjent utenfor landets grenser. I ærverdige Time ble han presentert som en «islandsk ekshibisjonist». - Og i fjor var jeg i Playboy, forteller han stolt. Hjartarson venter på at en mann skal dø. Ikke hvilken som helst mann, men Páll Arason. Men den 88 år gamle levemannen og ultrakonservative originalen er utrolig seig. To leger har sagt seg villig til å amputere penisen til den islandske bonden med en gang han er død. Arason har krevd at organet blir fjernet mens kroppen fremdeles er varm, slik at en injeksjon har sørget for at penisen forblir erigert for alltid. - Jeg mangler penisen fra en mann i museet. Páll har høye tanker om seg selv. Han tror han er Guds gave til kvinnene, avslører Hjartarson. Da bonden formelt overlot sitt «reproduktive organ» til museet, var det uten snev av ydmykhet. Han forlangte at penisen måtte få hedersplass i museet, og bli utstilt «på en verdig måte». Tre utlendinger; en engelskmann, en amerikaner, en tysker, har donert kjønnsorganet til museet. Men de vil selvsagt havne i utenlandsavdelingen. Hjartarson har fått to skriftlige tilbud. Ett fra Peter Christmann, en tysk fotograf tidlig i 40-årene, som har fått tre gifte kvinner til skrive under som vitner på denne litt spesielle gaven. Amerikaneren, som har donert både penis, testikler og pung, har for sikkerhets skyld tatt en avstøpning av manndommen. Det understrekes i brevet at det ikke må herske noen tvil om at den nåværende eier er Mrs. Cathy Underwood. Plastpenisen står nå utstilt i museet. I museet, som er blitt besøkt av over 30.000 mennesker siden åpningen for seks år siden, har omtrent 400 gjenstander med smått og stort. Falloshobbyen gir seg utslag i de mest fascinerende og totalt upraktiske bruksting som håndtak, telefonfutteral, visittkortholder, klesstativ - alt selvsagt utformet som peniser. Hva med et penisflatbrød til Deres kone? Lærsløyfe av hvalpenis neste gang du skal i fint selskap? Vil du trimme vekk flesket med et hoppetau med håndtak formet som peniser? Eller vil du sette tennene i en sjokoladepenis? Han selger noen få gjenstander, men driver museet mest fordi han vil vise omverdenen sin hobby. - Jeg liker ikke amerikanerne, avslører han. - De spør alltid etter t-skjorter. - Men hvorfor peniser?- Noen må jo starte et penismuseum, så hvorfor ikke meg? Dette er mer interessant enn å samle på frimerker. Han smiler. Og lener seg over den lille disken. Han ser bort på en tank som inneholder en røykt hestepenis. Det skal visstnok ha vært favorittsnacksen til den islandske gourmeten Jónas Halldórsson. Han løfter blikket litt til høyre og ser rett på én meter tørket blåhval-penis. En engelskmann rusler rundt og kikker nysgjerrig på penisene. Mange av dem store og kraftige. - Dette er en ydmykende opplevelse, hvisker han. - Nei da, beroliger Hjartarson, - vi menn er godt utstyrt i forhold til kroppens størrelse. Verten har aldri vurdert å donere sin egen penis til museet. Han er også svært hemmelighetsfull når han blir utspurt intime opplysninger om størrelse og tilstand. Han svarer bare diplomatisk at han er godt utstyrt for arten. Islendingene er mer glad i testikler enn peniser. En av de kulinariske godbitene på øya er den oldnordiske delikatessen sure værtestikler. - Har du noen gang vurdert å samle på kvinnelige kjønnsorganer? - Nei, selv ikke om mer enn halvparten av gjestene er kvinner. Jeg aner ikke hvordan jeg skulle konservert dem. Jeg foretrekker dem i live. - Hvor er den minste penisen?- Der! Han peker ned på to små skåler. - Kan du se forskjell på dem? Spørsmålet er umulig å svare på for innholdet er knapt synlig. Penisen til hamsteren er to millimeter, mens husmusa er bittelitt lengre mellom bakbeina. - Jeg er egentlig en ganske beskjeden fyr, men jeg liker å provosere litt, sier Hjartarson. Han lener seg mot en stor glasstank. Inne i den flyter en spermhvals massive kjønnsorgan. Hjartarson ser ned på det og smiler lykkelig. finn.vaaga@aftenbladet.noMuseet stenger i disse dager, men åpner igjen i byen Húsavik på nordkysten av Island i slutten av mai.