Bildet viste en tilsynelatende død kvinne som ligger på bakken utenfor regjeringskvartalet. To personer bøyer seg over henne. Ansiktet er pikselerert, altså gjort mindre gjenkjennelig.
Bildet er klaget inn for utvalget av den avdøde kvinnens ektemann, via hans bistandsadvokat, på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6
- Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
og punkt 4.12.
- For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.
Redaktørerenes representant, John Olav Egeland, mente at det er blitt en norm i Norge at det er akseptert med bilder av døde personer fra krig, terror eller naturkatastrofer i andre land. Dette mente imidlertid ikke utvalget var grunn nok til å publisere dette bildet fra Oslo.
– Dette mennesket er identifiserbart. Derfor er det brudd på god presseskikk. Det kan ikke være vanskelig å skjønne hvilken belastning det har for de pårørende, sa generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, ifølge Journalisten.no.
Det ble også argumentert med at det ikke var nødvendig å trykke et slikt bilde for å vise omfanget av det som skjedde i regjeringskvartalet.
Ingen av medlemmene hadde ifølge Journalisten.no innvendinger mot innstillingen, altså å felle Aftenbladet og Dagsavisen.
Medlem Line Noer Borrevik, som er journalist i Aftenbladet, var inhabil og var ikke med og behandlet saken.
Utvalget mener kvinnen er identifiserbar og at dette er brudd på god presseskikk.
Tar til etterretning
– Vi må ta til etterretning at PFU holder fast på vanlig presseetisk praksis, at vi ikke skal trykke bilder av identifiserbare døde personer. Vi mente at denne situasjonen var så ekstrem at det rettferdiggjorde å trykke det hvis vi sladdet vedkommende. Men PFU mener at det ikke er tilstrekkelig, sier sjefredaktør Tom Hetland, som sier han ikke er overrasket over konklusjonen.
– Hvordan var diskusjonen bak å publisere bildet?
– Terrorangrepet var den mest dramatiske hendelsen i Norge siden krigen, og for å dokumentere det som skjedde, mente vi at det var forsvarlig å bruke et slikt bilde, sier Hetland.
VG ble ikke felt
Pressens faglige utvalg mener VG ikke brøt god pressekikk ved å publisere bilder av Anders Behring Breivik fra avhøret på Utøya 13. august.
NRK Dagsrevyen, som brukte VGs bilder fra reportasjen, ble heller ikke felt for brudd på god presseskikk. PFU hadde mottatt tre klager på VGs dekning av politiets omfattende avhør av Breivik tre uker etter massakren på Utøya. Avisen var eneste medium som hadde bilder ved Utøya og slo det stort opp dagen etter, søndag 14. august. En av klagerne, som er overlevende fra Utøya, beskrev det som sjokkerende å se bildene av gjerningsmannen tilbake på åstedet.
Kommentarer