Annonse
Annonse
Annonse

Uenige om nytten av lesebrett

Lesebrett for e-bøker kommer til å ligge under mange juletrær denne jula. Men kanskje kommer lesebrettet du kjøper i dag til å være gammeldags om noen måneder.
Amazons Kindle lesebrett. Litt større enn en pocketbok, men mindre enn en pc. (Foto: Scanpix)
NTB
Publisert 13.12.2009 11:43 - Oppdatert 13.12.2009 15:41

Leserne diskuterer saken

Til debatten (3 innlegg)

Sissil Bruun Sørensen, 13.12.2009:

Hvorfor ikke....

....omdanne lærebøkene i skolen til visuell undervisning foretatt av ekspertise på fagområdet? Dermed kan alle barn få samme undervisning uavhengig av bosted, og lærerne får bruke sine ressurser på veiledning. Kombinert med lesebrettet og dets muligheter for notater, bokmerker og markering av tekst (som man ikke har mulighet til i dagens grunnskole), vil dette kunne bli både en ressursbesparende og langt mer effektiv opplæring av dagens unge.

Men muligheter er en ting - evnen til å følge opp teknologiske nyvinninger i det offentlige er en helt annen....

Les hele innlegget

Skriv nytt innlegg

For utviklingen går fort, og det finnes ingen felles industristandard for lesebrettene.

- Det blir litt som den gang videoen kom, og en lurte på hva en skulle velge, VHS eller betaformat. Det er mange fallgruver, og en skal være klar over at dersom en kjøper et Kindle-brett er det knyttet opp til netthandelen Amazons bøker, sier forfatter og lesebrettentusiast Eirik Newth.

Kindles lesebrett ble lansert i Europa i oktober, og er raskt blitt svært populære. Her hjemme har Forbrukerrådet reagert på bindingen mellom lesebrett og kjøpt innhold, og sammenligner dette med Apples tidligere krav til bruk av iPod ved avspilling av musikk kjøpt fra iTunes.

LES OGSÅ:

Norsk løsning

Foreløpig finnes det få norske ebøker på markedet, men til våren lanseres det rundt 1.000 titler gjennom de norske forlagenes bokdataprosjekt.


- Slik den norske tekniske løsningen er skrudd sammen, vil du kunne lese ebøkene på absolutt alle apparater, unntatt Kindle, sier informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal, som i årevis har fulgt utviklingen av ebøker.

Buset mener at du slett ikke bør ha et lesebrett for å lese ebøker.

- Personlig vil jeg anbefale folk å blåse i lesebrettet. Men kjøp ebøker, og les dem i første omgang på PC-en, mobilen eller en skjerm som du allerede har. Da kan du teste ut om du synes det er moro å lese bøker på skjerm. Det er litt drøyt å be noen kjøpe et lesebrett til 2.000 kroner i tillegg til det de allerede har av PC-er og mobiler, sier Bruset.

Han sier at han ikke har noe imot lesebrett, men at han selv like gjerne leser på sin lille, bærbare PC.

- Jeg har lest ebøker i mange år, og leser fortsatt heller på PC enn lesebrett, sier Buset.

Ingen flimmer

Eirik Newth er uenig med Buset. Han foretrekker lesebrettet.


- Brettene er behagelige for øynene. Det har ikke den flimringen som en vanlig skjerm har. Kontrasten er veldig god. Brettene blir bedre jo sterkere lyset er, så teknisk sett ligger alt til rette for ebøkene, sier Newth.

Han har flere forskjellige lesebrett, og bruker dem mye.

Newth mener at lesebrett også er å foretrekke foran PC-en fordi det gir en mye bedre leseopplevelse.

- Du blir ikke hele tiden avbrutt av e-poster og annet som du har på PC-en, sier han.

Newth skryter også av batterikapasiteten, som nå er blitt veldig bra.

Ligger etter

Norsk kulturråd la i oktober fram en rapport om e-boka, ført i pennen av forfatter Morten Harry Olsen. Her står det blant annet dette om lesebrett:


- Det som generelt kan sies er at dette neppe - og på langt nær - er ferdig utviklet teknologi; den ligger i utviklingsnivå minst et tiår bak f.eks. mobiltelefonen eller HDTV. Selve skjermteknologien begynner å bli bra med hensyn til lesbarhet, batteriforbruk o.l., men det gjenstår ennå mye før man begynner å se en slags industristandard.

Men lesebrett eller ikke, oppfordringen fra både Buset og Newth er klar: Ta e-boka i bruk. Kom i gang og les!

Del:

Mer

Les også

  • Ny teknologi gir liv i gamle glør

    For ti år siden, allerede i internettets barndom, kom første forsøk på å lansere e-boken. Det ble parkert på sidelinjen som en ubrukelig kuriositet. Nå er e-boken tilbake. Og nå er det ingen som ler.

Annonse

Diskuter denne saken

3 antall innlegg
3
innlegg

Teknologi med stort potensiale

Innsendt av Jo Øiongen, 13.12.2009 14:03:51

Men det er noen utfordringer igjen.

Potensialet i lesebrett er stort. Spesielt med tanke på skoler. Tenk en verden der alle skolebøkene finnes i ett eneste lesebrett. En verden der elevene kan notere, og løse oppgaver, direkte på lesebrettet. Besparelsene for samfunnet må rett og slett være enorme. For ikke å snakke om at en lenger ikke trenger å bære tunge bøker til og fra skolen.

Om en videre tenker seg at staten gjør alle lærebøker i skolen fritt tilgjengelige for nedlasting til lesebrett så er vi kommet veldig langt i å tilby alle den informasjonene de trenger for å få seg en grunnutdannelse.

For å komme dit så er det noen ting som må spikres.

Alle filformatene som benyttes i lesebrett må være basert på frie og åpne formater.

Lærebøker må publiseres av staten fritt og åpent. Finansieringen og utviklingen av lærebøkene må legges om radikalt. En kan se for seg en Wikipedia-lignende portal der staten kan lønne pesoner ad-hoc for å bidra. Samtidig som en har en sentral ledelse for godkjennelse av innholdet som til slutt når ut på lærebrettene.

Mulighetene ser som sagt store, men de kan kun utnyttes om en benytter frie og åpne formater.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

SV: Hvorfor ikke....

Innsendt av Sissil Bruun Sørensen, 13.12.2009 15:59:51

....omdanne lærebøkene i skolen til visuell undervisning foretatt av ekspertise på fagområdet? Dermed kan alle barn få samme undervisning uavhengig av bosted, og lærerne får bruke sine ressurser på veiledning. Kombinert med lesebrettet og dets muligheter for notater, bokmerker og markering av tekst (som man ikke har mulighet til i dagens grunnskole), vil dette kunne bli både en ressursbesparende og langt mer effektiv opplæring av dagens unge.

Men muligheter er en ting - evnen til å følge opp teknologiske nyvinninger i det offentlige er en helt annen....

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Kan ikke sammenlignes med PC

Innsendt av Sissil Bruun Sørensen, 13.12.2009 12:23:03

Jeg synes det er en helt annen, og langt mer behagelig opplevelse å lese på lesebrett enn på PC. Det er mindre slitsomt for øynene, og man kan innta hvilken som helst lesestilling - noe som kan være vanskelig med en PC. Lesebrettet er også lettere å ta med seg overalt.

Selvsagt må man regne med at teknologien utvikler seg, men ingen har vel forestillinger om at teknologiske hjelpemidler skal vare evig? Kindle tilbyr forøvrig konvertering av filer, slik at mulighetene for å lese annet enn det som Kindle tilbyr nå er tilstede.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *
Etternavn *
E-post *


Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet.no

Nok et nei til Hooters

Sjøhuset Nilsen & Wold klaget på skjenkeavslaget til den planlagte Hooters-restauranten. Men politikerne lar seg ikke rokke.
Lokalt: Les mer

- Brann har ikke en sjans!

Viking-direktør Bjarne Berntsen var ikke i tvil om utfallet av hjemmekampen mot Brann under Vikings kickoff i Stavanger Forum.
Lokalt: Se bildene

Forlenger sesongen
over Atlanteren

Det islandske flyselskapet Icelandair forlenger sesongen med flyginger fra Sola til Island, USA og Canada med to ekstra uker i høst.
Lokalt: Les mer

Annonse
Annonse
Annonse
Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira

Siste Innenriks

Kundesenter

Siste saker fra Aftenbladet.no

Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse