Han varsler også sterkere virkemidler for å verne truede arter og naturtyper i Norge.

- Den nye naturmangfoldsloven er et utmerket virkemiddel. Men vi må være tøffere, sier Solheim.

Miljø- og utviklingsministeren åpnet mandag en ukelang internasjonal konferanse om biologisk mangfold i Trondheim, arrangert av Miljøverndepartementet og FNs miljøprogram, UNEP. Nye målsettinger og ikke minst virkemidler for å bremse det galopperende tapet av arter er blant hovedsakene på konferansen.

FN har utpekt 2010 som det internasjonale naturmangfoldsåret. Året starter med en erkjennelse av at tidligere vedtatte mål ikke blir innfridd. Et FN-toppmøte i 2002 vedtok at tapet av biologisk mangfold skulle «reduseres betydelig» innen 2010. Norge og EU har vedtatt å stoppe tap av biologisk mangfold i Europa innen 2010.

- Langt unna

Til tross for målene skjer tapet av naturmangfold raskere enn noen gang før i menneskenes historie.

- Vi er langt unna å realisere disse målene. Allikevel har de vært ekstremt viktige for å markere en visjon, sier Solheim, og sammenligner med FNs mål for menneskerettigheter.

Konvensjonen om biologisk mangfold skal vedta nye målsettinger for 2020 og en visjon for 2050 på et møte til høsten. Solheim ønsker seg mer konkrete mål, som gir klarere rettesnor for handling både globalt og på nasjonalt plan.

- Vi har ikke bestemt noen nye 2020-mål for Norge. Men om jeg skal tenke høyt, kan vi for eksempel se for oss et mål om å halvere antallet arter på rødlista og truede arter. Vi skal umiddelbart plukke ut arter og naturtyper som trenger spesielt vern, sier Solheim.

Det betyr at konkrete utbyggingsprosjekter kan bli stoppet dersom det kommer i konflikt med viktige arter eller naturtyper.

- Hensikten med naturmangfoldsloven er at naturkvalitetene skal fram og tas hensyn til. Det gjelder særlig arter og naturtyper som er særegne for Norge og som vi dermed har et særlig ansvar for, sier han.

Vitenskapspanel

Han ønsker seg også et internasjonalt vitenskapspanel for biologisk mangfold, på linje med FNs klimapanel.

- Det er en internasjonal diskusjon om oppretting av et slikt panel. Mange er for, men det er også en viss skepsis. Jeg mener et slikt vitenskapspanel ville være et stort gjennombrudd som kan få enorm betydning. Vi trenger omfattende og god dokumentasjon som grunnlag for handling, sier Solheim.

Både Solheim og andre innledere på konferansen er opptatt av å synliggjøre de store verdiene naturen og de såkalte økosystemtjenestene representerer.

- Det er milliarder av fattige mennesker som er direkte avhengige av det de får fra naturen. Men også våre moderne samfunn er helt avhengige av disse tjenestene. Om vi ødelegger en art, kan det få enorme ringvirkninger, sa Solheim, og siterte Einstein: Om vi tar biene ut av naturen, går menneskeheten under i løpet av fire år.

Verdien av tapt biologisk mangfold blir anslått til mellom 13.000 og 40.000 milliarder kroner. Hvert år. Til sammenligning ble det globalt satt inn 25.000 milliarder kroner mot finanskrisen i 2009.