Alle typer narkotika er rusmidler, og det er også alkohol, som er lovlig. Alle rusmidler er i forskjellig grad vanedannende/avhengighetsskapende. I varierende grad og på forskjellig vis, og selvsagt avhengig av mengden som brukes, er alle rusmidler også helseskadelige.

Men bak likhetene på det generelle plan ligger store ulikheter. Cannabis, altså hasj og marihuana, gjør trolig mer skade, samfunnsmessig, som totalforbudte stoffer enn hva de ville ha gjort som lovlige, men strengt regulerte stoffer, slik tilfellet er med alkohol. Heroin - med sine ekstremt avhengighetsskapende egenskaper - bør trolig aldri gjøres til gjenstand for alminnelig omsetning, om enn aldri så regulert. Men lovlig tilgang gjennom helsevesenet for etablerte misbrukere til priser som fjerner profittmotivet i de ulovlige omsetningskanalene har mye for seg. Går man videre til stoffer som ecstacy og GHB, hvis helseskadelige egenskaper - dødsrisiko og mulighet for utløsning av alvorlige psykoser allerede ved første gangs bruk er relevante stikkord - er totalforbud og effektiv bekjempelse gjennom kontroll og straff trolig den eneste veg som har noe for seg.

Poenget er at når en av Høyesteretts mest erfarne dommere stiller spørsmålstegn ved dagens lover og dagens praksis, så er det ikke uten grunn. Norsk narkotikapolitikk har altfor lenge bestått i en ensidig satsing på for. Bare ikke på det viset at man uten grundig overveielse forkaster all "gammel" praksis.

Hva vi trenger, er nyansert tenkning med empirisk forankring. Hittil har all debatt om narkotika i Norge vært skjemmet av unyansert dogmatikk. Delvis også av en etter mitt syn forkastelig, moraliserende forakt for narkotikaens ofre, de som har fått sine liv mer eller mindre ødelagt eget misbruk. La oss håpe Ketil Lund synspunkter kan bli starten på en mer konstruktiv debattt om alle sider ved problemet.