- Om ti år kan en mild vinter som årets bli det normale, frykter meteorolog Siri Kalvig. Her med labradoren «Pia» på påskeføre i Sirdal. (Foto: Kristian Jacobsen)

Meteorolog Siri Kalvig i Storm Weather Center nyter skiføret rett før det surkler vekk. På hytta i Sirdal har hun lest en hårreisende påskekrim: FNs klimarapport om virkningen av global oppvarming.

- Greier vi ikke å sette inn tiltak i løpet av de neste ti årene, er jeg redd klimasystemet løper helt løpsk, med katastrofale virkninger. Stiger temperaturen mer enn 3,5 grader, frykter forskerne bak rapporten at mellom 40 og 70 prosent av klodens arter forsvinner, sier Kalvig.

To uker etter påske legger hun, en meteorolog til og to klimaforskere ut på foredragsturneen «Himmel og hav», med støtte fra Miljøverndepartementet. Ekspertene skal spre kunnskap og mane til ansvar.

Ansvar

- Likegyldigheten er vår verste fiende. Det nytter ikke å gjøre noe, sier mange. Men klimaproblemet er menneskeskapt, og da kan mennesket løse det. Husk at vi greide å begrense hullet i ozonlaget, sur nedbør har vi redusert sterkt, og husk at Kina greier å begrense befolkningsveksten ved å forby folk å få flere enn ett barn. Det nytter å få til store forandringer, sier Kalvig.

Hva kan vi gjøre? I første omgang vil hun anbefale folk å stemme på politikere som ønsker forpliktende klimatiltak. Dernest minner hun om forbrukernes sterke makt. Kjøp elbil, gå mer og sykle mer, anbefaler meteorologen.

- Hvis du ble diktator i Norge, hva ville du ha gjort da?

Oljefondet

- Jeg ville ha brukt penger fra oljefondet til å speede opp arbeidet med å fange og deponere CO2. Oljefondet skal jo komme de neste generasjoner til gode.

- Hva sier du til lekfolk som hevder at klimasvingningene muligens er naturlige og ikke menneskeskapte?

- Resultatene fra for eksempel kreftforskning godtar vi uten videre. Klimaforandringene er så sammensatte at bare noen få fagfolk i verden kan tillate seg å ha en personlig mening om dem. FNs rapport bygger på et bredt flertall av verdens fremste klimaforskere, og ligger et sted mellom de mest optimistiske og de mest pessimistiske, sier Kalvig.

Likegyldighet

- Norge vil sannsynligvis komme bedre ut av klimaforandringene enn andre land, fordi vi tåler forholdsvis godt stigende temperatur og stigende havnivå. Også dette kan komme til å skape likegyldighet hos oss, frykter Kalvig.

- De av verdens mennesker som har det vanskeligst fra før, rammes hardest av klimaforandringene. Derfor må vi være solidariske. Nå passer det bra å sitere Jørgen Randers: I påsken for 2000 år siden var det en som viste hva nestekjærlighet er. Nå må vi vise nestekjærlighet for neste generasjon.

ludvig.lorentzen@ aftenbladet.no