Ny start: - La oss få en ny start, slik at vi kan bli lovlydige samfunnsborgere igjen, ber de to gjeldsofrene (Foto: Pål Christensne)

- Vi trikser og mikser slik det passer oss. Vi gjør ting som ikke hadde falt oss inn tidligere. Offisielt jobber vi ikke, alt vi tjener går til oss selv. Det er eneste måten vi kan klare oss på, sier to menn til Aftenbladet.

- Med normal jobb ville alt vi tjente over 4000 kroner gått til staten. Vi vil jobbe, ikke være tvunget til å være sosialklienter, sier de.

Den ene mannen er fra Sandnes, den andre fra Stavanger. Begge drev tidligere foretak med flere titalls ansatte og hadde millionomsetning. Sandnes-mannen fikk for noen år siden et uriktig krav fra skattemyndighetene mot seg. Virksomheten han drev ble stanset. Staten krevde millionbeløp og ga mannen to ukers betalingsfrist.

- Kravet var helt feil. Jeg betalte det ikke og gikk i stedet til advokat med saken. Fram til jeg vant saken, steg beløpet hele tiden, og beløpet ble større enn det jeg fikk tilbake i erstatning. Staten tok fra meg levebrødet mitt, og derfor kunne jeg heller ikke betale de andre kreditorene mens saken pågikk. Ingen har sjanse til å vinne over staten, sier Sandnes-mannen, som i dag har en gjeld på mange millioner kroner.

Livstidsdom etter én feil
Stavanger-mannen er rundt 50 år. Han er bitter. Bitter for å ha gjort én feil som kostet han ødelagt familieliv, ruinert økonomi og et liv utenfor samfunnet. I nedgangstidene på slutten av 80-tallet gikk han konkurs. Han ble fanget av statens innkrevingsarm og fikk samtidig rettet et krav på 300.000 kroner i skatt og arbeidsgiveravgift mot seg. Han hadde to uker til å betale beløpet.

- Jeg ønsket å gjøre opp for meg. Jeg jobbet livet av meg og prøvde å få til betalingsordninger for å betale beløpet. Men staten sto på sitt og viste til loven, og beløpet steg hele tiden. Samme hvor mye jeg jobbet, hadde jeg ikke mulighet til å redusere det. I dag er gjelda på 2 millioner kroner, forklarer han.

Han ga opp. Kemneren tok alt han eide. Det han ikke eide, prøvde kemneren seg også på. Siden det han skyldte var gjeld til staten, kunne han heller ikke få gjeldsordning. På 90-tallet prøvde flere advokater å få til en gjeldsordning, men staten avviste blankt. Eneste mulighet for å søke om gjeldsordning, er hvis han blir vanlig arbeidstaker over en periode på to-tre år. I realiteten er det ikke noe alternativ.

Dagens gjeldsordning krever nemlig at folk ydmyker seg for systemet og skriver under på at de ikke skal eie noe, og mesteparten av det de tjener, går i det store sluket.

- Situasjonen er totalt nedverdigende. Selv da min far lå syk, oppsøkte de ham flere ganger for å sjekke om jeg hadde gjemt ting av verdi hos ham. Jeg begriper ikke at statens representanter har rett til å ødelegge folk på den måten. Hele tiden minnes du på at du er et null, sier han.

Lende gir håp
Sandnes-mannen Tore Lende, som i lang tid har kjempet en kamp for gjeldsofre, gir mennene et lite håp om en bedre situasjon. Hans hyppige turer til Løvebakken gir mennene tro på å kunne delta i normalt arbeidsliv de resterende 10-15 årene av yrkeskarrierene.

- Vi er bundet av statens gjeldslenker. Lende er en forlenget arm fra oss til politikerne. Skal noe skje, må det være via hans engasjement, sier de.

Diskuter denne saken

19

innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.