Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter

Høyre for light-versjon av datalagringsdirektivet

Høyre vil gjennom et ja til EUs datalagringsdirektiv presse Arbeiderpartiet til å velge minimumsløsninger og til å legge begrensninger på hvordan lagret informasjon kan brukes, og hvem som kan bruke den.
Høyre kan komme til å støtte datalagringsdirektivet.
Publisert 30.10.2009 06:16 - Oppdatert 30.10.2009 06:16

Det er skepsis til å stemme ja i Høyre, som heller ikke har konkludert, i følge stortingsrepresentant Michael Tetzschner. Uenigheten internt i Høyres stortingsgruppe er stor, men trolig lander partiet på et ja. Partileder Erna Solberg er blitt tolket i retning av at Høyre av hensyn til EØS-avtalens framtid vil stemme ja, selv om partiet er grunnleggende skeptisk til konsekvensene.

– Det er fortsatt åpent hvor Høyres stortingsgruppe vil lande, sier Tetzschner som ikke vil flagge sitt eget standpunkt før gruppen har konkludert.

Han var imidlertid medlem av Personvernkommisjonen som veldig tydelig har konkludert at direktivet må avvises. Tetzschner bekrefter at han står for dette, men legger til at det er viktig for Høyre å avklare om en avvisning er forenlig med EØS-avtalen.

Høyres light-versjon

Også Bent Høie har gitt uttrykk for stor skepsis til direktivet. Nå sier Høie til Aftenbladet at om Høyres gruppe lander på et ja, vil han være lojal mot dette.

– Da kan vi bruke vår innflytelse, som Arbeiderpatiets trolig eneste støtteparti i Stortinget, til å begrense skadevirkningene i forhold til folk flests personvern.

Høie mener direktivet har store variasjonsmuligheter både i forhold til hvor lenge trafikkdata lagres, hvordan dataene lagres og hvem som skal kunne få innsyn i det lagrede datamaterialet.

– Det er ikke likegyldig om vi lagrer info om telefoni og databruk i seks måneder, eller om dette lagres i to år.

Samlet ap-gruppe

Arbeiderpartiet er alene om å stå på et tydelig ja-standpunkt.

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen.

Hun har tro på at Norge både kan vedta EUs direktiv som innbærer at trafikkdata på telefon og data oppbevares i opptil to år, og samtidig gjennom nasjonal lovgivning regulerer bruken av det lagrede materiale.

– Det er jo dessuten ikke aktuelt at noen får innsyn i innholdet i telefonsamtaler og data-trafikk. Det er trafikken som lagres, altså hvem som sender til hvem, besøker hvilke nettsteder og hvem som snakker med hvem via mobilnettet. Det er heller ikke slik at politi eller andre uten videre skal kunne hente ut disse dataene. Det må ligge mistanke om kriminell handling bak.

Med sjelden intensitet tvitres og blogges det mot EUs datalagringsdirektiv. Samtidig øker utålmodigheten blant stortingsrepresentantene som vil ha saken på bordet.

– Jeg skjønner ikke hva det somles for. Det er jo avklart i regjeringserklæringen at Arbeiderpartiet er for, mens Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er mot, sier leder Dagfinn Høybråten i Kristelig Folkeparti.

Han har skrevet brev til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) og bedt om regjeringens vurderinger.

KrF har ikke endelig bestemt seg for om partiet stemmer ja eller nei til EUs direktiv. Men skepsisen er stor.

Stoler ikke på Ap

Partiet som mer enn noen har fokusert på kriminalitetsbekjempelse, Frp, har likevel landet på et klart og tydelig nei til datalagringsdirektivet.

– Hensynet til privatlivets fred er overordnet alle andre gode intensjoner. Det er grunnen til at vårt landsstyre, ikke en, men to ganger, har vedtatt å gå imot direktivet. Stortingsgruppa har også nå konkludert; vi stemmer mot, sier stortingsrepresentant Solveig Horne.

Frp frykter at Arbeiderpartiet skal unndra direktivet fra stortingsbehandling, og kjøre det gjennom som regjeringssak.

Det er en ubegrunnet frykt, mener de andre partiene.

– Nei, det frykter jeg ikke. Den er jo også EØS-relevant, så til Stortinget kommer den. Men den bør komme raskt, krever Høybråten.

Del:

Mer

Les også

Kundesenter

Diskuter denne saken

3 antall innlegg
3
innlegg

Hvordan kan den være EØS-relevant nå....

Innsendt av Svein Fornes, 30.10.2009 07:25:46

...når den ikke var det for to år siden?

Og hvorfor går Høyre og AP for metoder som teknisk sett overhodet ikke holder vann og kun vil gå ut over lovlydige borgere?

Helga Pedersen tar skammelig feil. DLD var aldri beregnet for å bekjempe barneporno. Direktivet var ment for å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme, noe det også ville vært fullstendig nyttesløst mot. Og når ja-partiene plutselig har flyttet grensene ett hakk for hva direktivet skal bekjempe, hva blir det neste?

Høyre og AP; skam dere. Dere står til stryk når det gjelder teknisk kompetanse, og har strøket glatt på etikk. Det er svært gledelig at FrP har gått imot direktivet etter å ha tatt noen runder med seg selv, og det beviser at partiet faktisk tar personvernet på alvor, iallefall på dette området.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Ikke tvil om hans standpunkt,

Innsendt av Frode P. Bergsager, 30.10.2009 07:19:31

Michael Tetzschner skal jo tale på stiftelsesmøtet til Stopp Datalagringsdirektivet. Dette er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Ved å gå inn på www.stoppdld.no finner man en underskriftsliste med over 1400 navn, inkludert Tor Bjarne Bore og andre kjente personer.

Hvorfor mener AP og Høyre at EU vet bedre om norsk datalagring enn Datatilsynet? Hvor mange innstramminger i personvernet skal vi måtte akseptere, midlertidige løsninger ender jo alltid opp som permanente?

Svar på innlegg · Nytt innlegg

SV: Ikke bare Datatilsynet...

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *
Etternavn *
E-post *


Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter

Siste Politikk

Kundesenter

Siste saker

Ukens kundeaviser
Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter