FLYTENDE KRAFTVERK: Dette kan bli verdens første flytende bølgekraftverk. Prosjektet til 100 millioner kroner er planlagt bygget vest for Karmøy nær Ferkingstad.Saken Fred. Olsen har fått konsesjon til å bygge verdens første flytende bølgekraftverk vest for Karmøy. Ikke siden åttitallet har bølgekraftverk vært i drift i Norge. Det skjedde sist på Sotra ved Bergen i et landbasert anlegg i havkanten.

I går fikk Fred. Olsens selskap Fos AS, konsesjon fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) til å bygge å drive fire bølgekraftverk, som skal plasseres 1,5 kilometer fra land på Vest-Karmøy.

Kraftverket skal ifølge konsesjonssøknaden bestå av fra én til fire plattformer. Hver plattform er planlagt med en installert effekt på 1,5 megawatt.

Plattformene, eller kraftverkene, skal forankres til havbunnen og bli tilknyttet det eksisterende høyspenningsnettet på Karmøy via en sjøkabel.

Første i sitt slag
- Dette er første gang at et bølgekraft med denne type teknologi i stor skala skal prøves på en plattform i åpent farvann, sier prosjektleder Vibeke Strømme.

Strømme jobber for Fred. Olsen, som har opprettet selskapet Fos for bølgekraftprosjektet på Karmøy.

Vibeke Strømme sier videre at målet er å sette bølgekraftverket i drift i løpet av sommeren 2006. Hun legger til at selskapet nå har en testplattform i mindre skala i drift utenfor Jomfruland.

Strømme forteller at i dette prosjektet tar man i bruk ny teknologi utviklet i samarbeid med blant andre NTNU i Trondheim.

Store egg i bølgene
Under plattformen skal store eggformede tanker bevege seg i takt med bølgene. Kraft overføres via hydraulikksystemer til generatorer på plattformen.

Det statlige selskapet Enova har lovet 25 prosent støtte til investeringene med anlegget på Karmøy, som vil koste cirka 100 millioner kroner fullt utbygd. - Vi er nå på jakt etter partnere som kan bygge bølgekraftverket i glassfiberarmert plast, sier prosjektleder Vibeke Strømme.

- Anlegget er det første av sitt slag og vil kunne gi verdifull kunnskap og erfaring om energiproduksjon fra bølgeenergi, heter det i en pressemelding fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Strid om sikringssoner
Under høringen før konsesjonsvedtaket har Fiskeridirektoratet pekt på at en sikringssone på 500 meter i alle retninger rundt plattformene vil beslaglegge et for stort areal. Fiskeridirektoratet foreslår at 100 meter vil være nok. Dette er samme sikringssone som i dag gjelder for havbruksanlegg.

Hver plattform vil ha et areal på 36 x 36 meter, samt en høyde inkludert tårn på 13,5 meter. Litt over halvparten av konstruksjonen vil være synlig over vannlinjen. Plattformens største dybde under havnivå vil være 10,5 meter, går det fram av konsesjonssøknaden.