Fattig: «Kristine» er bare en av mange som sliter med å klare seg på sosiale stønader. Hun er ikke alene. Frelsesarmeen opplever at stadig flere folk søker hjelp.

- Vi merker at det kommer flere og flere som benytter seg av våre tilbud, sier Margaret Saue Marti i Frelsesarmeen i Stavanger.

- Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten Frelsesarmeen og hjelp fra familien, sier «Kristine», som ikke ønsker å stå fram med fullt navn.

Yrkesskader tidlig i arbeidslivet gjør at kvinnen i begynnelsen av 40-årene lever av minstepensjon. I underkant av 10.000 kroner har hun til å sørge for seg selv og sine to barn per måned.

Drømmer om ferie
«Kristine», som sterkt ønsker å komme tilbake i arbeidslivet, opplever kanskje den verste perioden nå om sommeren. Frelsesarmeens faste matutdeling om torsdagen har holdt stengt, og ungene ønsker seg ferie.

Goder som for vanlige folk er selvfølgelige, er bare drømmer for dem som havner på sosialhjelp. Og «Kristine» tror heller ikke det vil bedre seg i tiden som kommer.

- Politikerne lover og lover, men de gjør ingenting. Til og med Bondevik gjør ingenting. Jeg har ikke tiltro til politikerne lenger. Hvorfor sender vi penger ut av landet for å hjelpe andre? Er det ikke bedre at vi hjelper oss selv, spør hun før hun tilføyer:
- Det henger ikke på greip. Hele systemet er skeivt. De som har mye får mer, og de som har lite får mindre. Nå får vi ikke engang feriepenger fordi vi går på sosialtrygd, sier tobarnsmoren.

Flere under grensen
En ny valgkamp er godt i gang, og partiene har allerede tatt på seg spanderbuksene og lover bot og bedring for folk som sliter.

Kategorien med mennesker som ikke har råd til ferie, ikke har råd til å spise fisk eller kjøtt, ikke har råd til å gi barna leker, har ifølge forskere ved Norsk institutt for forskning, velferd, oppvekst og aldring (NOVA) vært økende de siste årene.

- Fattigdom kan i dag defineres som mangel på penger. Noe som gjør at folk stenges ute fra flere arenaer. I Norge har vi en forholdsvis stram grense for det vi regner som fattigdom. Det ser ut til at flere og flere havner under denne grensen, sier Aksel West Pedersen, forsker ved NOVA.

- Bare fine ord
Mørketallene er store. Da regjeringen la frem sin tiltaksplan mot fattigdom i 2003, var målet å redusere fattigdom ved hjelp av økt sysselsetting. Andre partier ønsker å pøse ut flere penger, og nylig la RV frem sin egen plan mot fattigdom.

- Partiene kommer ofte med fine ord når det nærmer seg valg, men jeg tror ikke at forholdene blir bedre for meg etter valget, sier «Kristine».

Diskuter denne saken

64

innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.