Da er snart et år omme og vi nærmer oss juletiden igjen.
Det er mange som gleder seg til de neste fire ukene med tenning av julegran, herlige søndagsturer på kalde dager - kanskje på snøbelagt skogs- eller markbunn med varm sjokolade på termos; juleverksted med unger eller venner, baking av vidunderlig luktende pepperkaker og gjærbakst som spises på koselige kvelder med peiskos og godt selskap til.
Kjøpefest på ny
Men det er ikke bare kos som venter oss de neste fire ukene: Vi skal enda en gang igjennom en gigantisk kjøpefest som kaller seg julehandel.
Handelsstanden spår at vi i desembermåneden skal legge igjen 45 milliarder kroner i norske butikker, eller 9.500,- per person. Og Kristin Halvorsen oppfordrer oss til og med til å ta noen ekstra handlerunder og shopper i vei.
Riktignok medfører finanskrisen at norsk julehandel ligger an til nullvekst i 2008 – jo visst etter kraftig vekst de siste årene.
Men å bruke 45 milliarder kroner, eller 9.500,- per person, synes jeg er hinsides all fornuft med tanken på klimakrisen som vi står midt oppi allerede.
Vi kjøper ting
Det meste vi kjøper i julegaver er nok ting. Det blir flatskjerm tv-er, mobiltelefoner, pc-er, leker og massevis av duppedingser. Alle disse tingene må produseres, emballeres, transporteres og til slutt helt sikkert kastes. Og alt dette skaper klimaproblemer.
Det er ikke mange som vet at produksjon av én enkelt mobiltelefon resulterer i hele 75 kilo avfall. Og at det trengs 1500 liter vann, 240 kilo fossilt brensel og 22 kilo kjemikalier for å produsere én stasjonær pcmed en 17 tommers skjerm.
En annen sak er hvor mye tid vi bruker på å passe på, holde i stand, rydde opp i, flytte på, vaske, forsikre eller registrere alle de tingene vi har og som vi får. Når vi eier tusen ting så eier tingene oss.
Mye er uønsket
Undersøkelser i vestlige land viser dessuten at 50-80 prosent av befolkningen får gaver de ikke ønsker. Og engelske studier viser at det brukes rundt 24 milliarder kroner hvert år på uønskete gaver. Og at over halvparten av alle menn og 43,2 prosent av alle kvinner ikke husker hva partneren ga dem til jul året før.
Det er ingen grunn til å tro at forholdene er særlig annerledes i Norge.
Så hvorfor ikke bruke finanskrisen til å tenke gjennom våre forbruksvaner og prøve å snu litt på dem? Bruke mulighetene som vi har til å gjøre noen gode valg i år.
Etisk kondom?
Mange organisasjoner selger etiske julegaver. Det finnes alt fra kondomer og esler til advokatbistand og helsesjekk fra norske bistandsorganisasjoner.
Eller hva med å gi bort litt av den mest verdifulle gaven vi har – nemlig tiden vår? Hva med å invitere til eventyrstund med lånte bøker fra biblioteket. Et besøk på teater eller restaurant er en hyggelig gave å få. Og en barnefri helg kan være den beste gaven for slitne foreldre. Det er bare fantasien som setter grenser.
Og når man først kjøper kan man kjøpe kvalitetsvarer som holder lengre, brukte ting eller miljømerkete varer.
La lommeboka ligge
Den 29.11. er det Kjøpefri dag. Denne dagen oppfordres hele verden til å la lommeboken ligge hjemme og oppleve en handlefri lørdag.
Det er den lørdagen du ikke spiser en rask frokost og tar bilen til kjøpesenteret. Det er den lørdagen du slipper å bli forbanna på dårlige lukeparkerere og slipper å være svett og sur på shopping. Blir du med?
Livet har så mye å by på, og det beste i livet kan ikke kjøpes.
Les flere av Eskelands kommentarer under:
Kommentarer