Al-Quaida

KOSOVO 1996-99

GERILJA: Kosovos frigjøringshær (KLA) ble finansiert av heroinhandel fra Afghanistan og pengelån fra Osama bin Laden. Mange leiesoldater ble trent opp i terroristleirer i Afghanistan. Ifølge Interpol ble en KLA-enhet ledet av en av bin Ladens seniormenn, trolig Mohammed Al-Zawahiri, bror til bin Ladens høyre hånd, Ayman al-Zawahiri.

TRENT AV: Fra 1998 ble KLA også trent opp og væpnet av Nato. Britiske og amerikanske eksperter bidro i treningsleir i Tropoje i Albania.

HENSIKT: Briter og amerikanere brukte KLA til å destabilisere Kosovo og øke etnisk fiendskap. De ville få kontroll på landområder som kunne åpne vei for en oljerørledning via Bulgaria, Makedonia og Albania, utenom Russland og Iran.

LISTET: Dette skjedde til tross for at KLA i 1998 ble satt på USAs liste over terrororganisasjoner.

ALGERIE 1992-99:

GIA: Tidlig på 90-tallet vokste Væpnet Islamsk Gruppe (GIA) seg sterk i Algerie og knyttet nære bånd til Osama bin Laden i Sudan. Utover på 90-tallet foregikk en serie drapshandlinger i Algerie, som førte til at 150.000 sivile ble drept.

AVSLØRING: I 1997 ble det avslørt at massakrene skjedde i samarbeid mellom GIA og algerisk etterret-ningstjeneste og militære. Vestlige regimer benektet forbindelsen, men flere varslere hevdet at de har visst om ugjerningene.

VÅPENSALG: Sunday Times og Reuter rapporterte i 2000 at Storbritannia solgte et stort parti våpen til Algerie. USAs og Algeries militære økte sitt samarbeid i 1999.

BOSNIA 1992-95

SJOKKTROPPER: Brutale mujahedin/Al-Qaida-krigere ble brukt til å slåss for bosniske muslimer mot bosniske serbere. 10.000 deltok.

PENTAGON: En offisiell hollandsk rapport avslørte i 2002 hvordan Pentagon leide islamske jihadister til å kjempe for bosniske muslimer.

BOSNISK PASS: Osama bin Laden fikk bosnisk pass i 1993. Han holdt møter i Zagreb i Kroatia for araberafghanske ledere som var Al-Qaida-emissærer i Bosnia.

VESTEN: USA og Storbritannia støttet den høyrenasjonalistiske presidenten Alija Izetbegovic mot den multietnisk innstilte Fikret Adbic. Dermed ga de grønt lys til fragmenteringen av Jugoslavia. USAs og Natos bombefly bidro til dette.

TSJETSJENIA 2000:

RUSSLAND: Sentrale tsjetsjenske kommandanter samarbeidet i 1999 med høytstående Al-Qaida-menn om angrep i Kaukasus.

USA: Men sommeren 2000 væpnet amerikanske private sikkerhetsselskap tsjetsjenere og deres islamske allierte for å gjør opprør i regionen og føre hellig krig mot Russland. USAs hensikt var å ødelegge for en russisk rørledning. (Kilde: Yossef Bodansky, etterretnings- og sikkerhetsanalytiker i Kongressen i USA)

ASERBAJDSJAN 1991-93

AGENTER: Tre militære agenter fra USA fløy inn minst 2000 leiesoldater fra Afghanistan til Baku i Aserbajdsjan. Bin Ladens Al-Qaida etablerte et kontor i byen, som en base for terrorisme inn i flere områder.

BRUKT TIL: Leiesoldatene laget opprør for å minske russisk innflytelse i landet. Folkevalgt president Albufas Eltsjibej flyktet i juni -93. Inn kom Geidar Alijev. Flere store oljeselskaper støttet kuppet.

MÅL: Britiske BP ledet et konsortium av vestlige og saudiske oljeselskap som ville sikre en storkontrakt. I den inngikk å bygge en oljeledning fra Baku gjennom Georgia til Ceyhan i Tyrkia, fri for russisk kontroll.

LIBYA 1995-97:

I 1997 avslørte den britiske antiterroragenten David Shayler at den britiske etterretningen MI6 i 1995-96 hadde betalt 100.000 pund til Al-Qaidas nettverk i Libya for at terroristene skulle ta livet av landets statsleder Mohammar Gaddafi. Attentatet mislyktes da bomben som ble brukt, havnet under feil bil og drepte seks uskyldige libyere.

Den britiske regjeringen benektet at den var innblandet, men to franske etterretningseksperter dokumenterte at MI6 i mordplottet hadde hyret bin Ladens høyt betrodde mann, Anas al-Liby. Han står på FBIs «Mest ettersøkt»-liste for angrepet på USAs ambassader i Afrika i 1998.

MAKEDONIA 2001

GERILJA: KLA-soldater gikk inn i søsterhæren NLA i Makedonia. Opprørerne ble omringet av makedonske sikkerhetsstyrker, men ble reddet ut av Nato og USA, skjønt deres talsmenn benektet dette.

AVSLØRT: Nyheten sprakk i hollandske og tysker medier i juni 2002.

RAPPORT: Makedonerne rapporterte til CIA og National Security Council om at Al-Qaida hadde treningsleir i regionen Kumanovo-Lipkovo. Fikk bare høflig respons fra amerikansk etterretning.

EGYPT 1997:

I første halvdel av november 1997 sendte CIA en mann kalt Abu-Umar Al-Amriki til Osama bin Ladens nære allierte, Ayman al-Zawahiri, i Peshawar i Pakistan.

Der ble det gjort en deal mellom den egyptiske terrorist-lederen og CIA. Den gikk ut på at al-Zawahiri skulle få 50 millioner dollar mot å sørge for at USAs styrker i Bosnia-Herzegovina ikke ble angrepet av islamsk mujahedin.

Egypteren på sin side kunne bruke pengene til «å herske over Egypt».

Noen uker senere, i desember 1997, gjennomførte al-Zawahiris organisasjon, Al-Jihad, terrorangrepet i Luxor.

ALI MOHAMMED:

Egypter som ble dobbeltagent for Al-Qaida og CIA/FBI.

Han ble i 1984 sendt av al-Zawahiri for å infiltrere i CIA. Han ble ansatt i den amerikanske hæren og arbeidet ved spesialsenteret for krigføring i Fort Bragg, der han stjal en håndbok i kampteknikk.

Trente blant annet terrorister som angrep World Trade Center i New York i 1993, men ble ikke dømt selv.

Går også under navnet Abu-Umar Al-Amriki (amerikaneren). Sendebud for CIA til i 1997.

OSAMA BIN LADEN: Bodde i Afghanistan i 1984-89 og var en av Al-Qaidas fremste teoretikere. 1989-91: I Saudi-Arabia, men hans harde kritikk av myndighetene gjorde at han måtte gå i eksil. 1992-96: Drev Al-Qaida fra Khartoum i Sudan. Fra 1996: Tilbake i Afghanistan. Etablerte et nært samarbeid med det regjerende Taliban-styret fram til den amerikansk-ledede invasjonen i oktober 2001.

FINANSIERING: Bin Laden finansierte Al-Qaida dels med penger fra egen familieformue, dels fra innsamlede midler. Men da han i 1994 mistet sitt saudiske statsborgerskap og fikk alle sine konti frosset av bin Laden-familiedynastiet, mistet han evnen til rundhåndet støtte til sine jihadister.

MUJAHEDIN: Ulike grupper av mujahedin – muslimske geriljakrigere – ble støttet av blant andre USA, Saudi-Arabia og Pakistan for å slåss mot Sovjet i Afghanistan (1979-89). Saudiaraberen Osama bin Laden bygget Tora Bora-anlegget med støtte fra Pakistans etterretning (ISI). Her kunne han, inspirert av palestineren Abdullah Azzam og assistert av egypteren Ayman Al-Zawahiri, rekruttere og trene opp krigere i jihad (hellig krig). De drev også et al-Kifah-senter (MAK-hjelpekontor) for jihadister i Peshawar i Pakistan. En rekke lignende hjelpesentre ble opprettet i USA og Europa.

AL-QAIDA: Betyr «databasen».

Ble stiftet 17. mai 1988 av Osama bin Laden og hans nærmeste medarbeidere.

TRENING: Al-Qaida tilbød i sine første år trening til 10.000 til 20.000 frivillige i flere leirer i Afghanistan og Pakistan. De ble kalt araberafghanerne. Det ble gitt undervisning i kampteknikk, våpenhåndtering og bruk av sprengstoff i tillegg til ideologisk skolering.

ARTIKLER: «Azerbaijan Throws Raw Recruits Into Battle» av Steve LeVine, Washington Post 21/4-1994; «Fortune hunters Lured U.S. into Volatile Region» av Dan Morgan og David B. Ottaway, Washington Post, 4/10-1998; «U.S. Supported al-Qaeda cells during Balkan Wars»; Isabel Vincent, National Post, 16/3-2002. «Bin Laden linked to Albanian drug gangs» av Colin Brown, Independent, 21/10-2001; «America Used Islamists to Arm the Bosnian Muslims: The Screbenica Report Reveals the Pentagon's Role in a Dirty War», Richard J. Aldrich, Guardian, 22/4-2002. «The Kosovo Liberation Army: Does Clinton Policy Support Group with Terror, Drug Ties? From «Terrorists» to «Partners» av Larry E. Craig, United States Senate Rebublican Policy Committee 31/3-1999. «European Intelligence: The US Betrayed Us in Macedonia» av Christopher Deliso, Randolph Bourne Institute, 22/6-2002. «Don't Shoot the Messenger» av David Shayler, Observer 27/8-2000.