Tror ikke al-Qaida sto bak 11. september

«Det var ikke al-Qaida som sto bak 11. september-terroren i USA». Synspunktet er vanlig i Kairos gater, der langtfra alle kan lese aviser eller noen gang har satt fingrene på et pc-tastatur og surfet ut i en verden av informasjon. Under slike forhold trives de store konspirasjonsteoriene.

Men ikke bare der. I toppetasjene i det mektige aviskonsernet al-Ahram driver noen av Egypts mest respekterte forskere al-Ahram senter for politiske og strategiske studier. Avdelingen for sammenliknende politikk ledes av Diaa Rashwan, en av landets mest kjente islamistforskere. I forrige måned sto hans artikkel «Inconclusive evidence» (Utilstrekkelige bevis) på trykk i den engelsk-språklige Al-Ahram Weekly. Aftenbladet møtte Rashwan mellom bokstablene på hans lille kontor.

- Som forsker jobber jeg med fakta. Og amerikanske myndigheter har ikke på disse to årene sluppet ut fakta som overbeviser meg om at al-Qaida sto bak angrepene. Var det al-Qaida? Og hvis ikke: Hvem? Selv kan jeg bare svare på det første: Jeg tror ikke de gjorde det. Det andre svaret ligger utenfor mitt felt, sier Rashwan, som likevel har sin teori: Hele operasjonen lukter av statlige, hemmelige tjenester.

Fire forhold sår kraftig tvil om den oppleste og vedtatte sannheten, mener Rashwan. 1: Det er gått to år, verden er satt på ende, men bare ett menneske i utkanten er stilt til ansvar for tidenes terroraksjon på amerikansk jord. 2: Al-Qaida har - mot normalt - ikke tatt ansvaret for angrepene. 3: Amerikanske myndigheter, som ikke maktet å avverge terroren, hadde på få dager klar listen over gjerningsmennene. 4: Nesten ingen av de 19 flykaprerne hadde ekstrem islamist-bakgrunn.

Tiltaler uteblir

- Det tok bare timer fra angrepet var et faktum, før amerikanske myndigheter pekte ut al-Qaida som gjerningsmenn. De har arrestert hundrevis av mennesker. Men ennå aner vi ikke hva slags beviser de har samlet. Og bare én person, Zakaria Moussaoui, er stilt for retten. Dette står i skarp kontrast til USAs håndtering av ambassadebombingene i Kenya og Tanzania i 1998. Den gang pekte de - helt korrekt - på al-Qaida, og etter bare noen få måneder ble flere siktede tiltalt. Den siste dommen falt i 2001, sier Rashwan.

Unormal beskjedenhet

Et annet pussig moment er at al-Qaida ikke har tatt æren for terrorangrepet på sin hovedfiende, mener forskeren. - Ingen av gruppens ledere har innrømmet å stå bak. Tvert imot, flere ganger før november 2001 avviste Osama bin Laden at hans gruppe utførte angrepene. Etter dette har han lovprist angrepene, men uten å ta på seg ansvaret for dem. I mellomtiden har al- Qaida derimot erklært at de står bak en rekke andre angrep, i Yemen, Tunisia, Saudi-Arabia og Kuwait, sier Rashwan.

Man skulle tro terrorangrepene på USA ville være selve kronen i verket for bin Laden, påpeker han. - At han skulle være redd for å innrømme ansvar, er latterlig. Han må uansett ha visst at USAs hevn ville være forferdelig. Hvorfor skulle han da ikke i det minste unne seg gleden ved å innkassere æren?

Amerikanske myndigheter var raskt ute med å identifisere kaprerne. Dette gir ytterligere grunn til skepsis, mener forskeren. - De samme sikkerhetstjenestene som ikke greide å forutsi angrepene - på tross av mange forvarsler - brukte bare noen få dager på å offentliggjøre en liste over de 19 gjerningsmennene. Denne listen er ikke blitt endret siden, på tross av havet av informasjon de har innhentet etterpå.

Mysteriet Atta

Diaa Rashwans fjerde innsigelse bygger på hans eget kjennskap til islamistene i Egypt og andre steder: Kaprerne er ikke troverdige som al-Qaida-medlemmer, mener han:

- De fleste av disse unge mennene hadde ingen ekstrem islamist-bakgrunn, og de fleste kom fra velbergete familier som hadde investert tungt i deres utdanning i Vesten. Martyr-vilje kommer normalt ikke av intellektuell overbevisning eller religiøs fanatisme, men av total desperasjon eller personlig forfølgelse, sier Rashwan.

Den eneste egypteren blant kaprerne ble tidlig utpekt som lederen: Studenten Mohamed Atta fra Hamburg. En av de amerikanske teoriene er at Atta ble vervet i Egypt av den egyptiske islamist-gruppen al-Jihad før han dro til Tyskland i 1992 og at han meldte overgang til al-Qaida seinere. - Al-Jihad drev utelukkende kamp mot det egyptiske regimet og ville ikke ha sendt et lovende ungt medlem ut av landet til en front de ikke kjempet på. Tvert imot hentet de folk hjem for å angripe mål i Egypt, sier Rashwan.

Verken Atta eller de andre kan ha gjennomgått den langvarige opplæringen som al-Qaida normalt kjører sine kandidater gjennom, mener han. - Alle rekrutter går gjennom en prosess som skal gjøre dem til forpliktede brødre, der de studerer Koranen og praktiserer sin tro, vanligvis i grupper. Dette pågår i nærmere et år. Ingen voldelig gruppe ville la noen delta i en aksjon uten denne ballasten. I tillegg vil kandidater til hemmelige operasjoner måtte gjennomgå et år med ytterligere mental, religiøs og fysisk trening. Etter dette kommer en lang periode der vedkommende blir testet, sier Rashwan.

Ingenting av det som er kjent om Mohamed Atta, tyder på at han gikk gjennom noen av disse prosessene, hevder forskeren. - Han dukket bare opp på scenen fiks ferdig som leder for det mest oppsiktsvekkende terrorangrepet i historien.

Ikke troverdige

Så hvem var han i så fall da, Mohamed Atta, om ikke et betrodd medlem av al-Qaida? Her blir Diaa Rashwan straks mer svevende. - Jeg vet ikke. Men hele mønsteret i operasjonen peker mye mer i retning av statlige hemmelige tjenester enn av islamistiske grupper. Amerikanerne prøver å få kaprer-historiene til å rime ved å snakke om sovende celler. Problemet er at dette også er et begrep hentet fra etterretningstjenestenes verden. Islamistgrupper har aldri brukt noe slikt. Tvert imot legger de avgjørende vekt på medlemmenes oppførsel. At flykaprerne for eksempel drakk alkohol kvelden før de skulle bli martyrer, stemmer dårlig med deres angivelige tilknytning. For i islamistgrupper er dette alvorlig synd, sier Diaa Rashwan.

ingeborg.eliassen@ aftenbladet.no