Han har doktorgrad i sabotasje i Norge under 2. verdenskrig. Nylig ytret han seg kritisk om filmen «Max Manus».
– Jeg vil på ingen måte nedvurdere bildet som gis av Sønsteby og Manus. Likevel, de er blitt mytiske figurer i den krigshistorien som ble skapt under og etter den kalde krigen. Fra 70-tallet kom det stadig nye bøker om dem og flere utmerkelser.
I rulleteksten til «Max Manus» nevnes det at Gunnar Sønsteby er Norges mest dekorerte person. Borgersrud trekker likevel fram en annen motstandshelt:
– Landets nest mest dekorerte, så vidt jeg vet, er stabssjef for Milorg i Oslo, Svein Blindheim. Under hans ledelse gjennomførte aksjonsgruppa Aks 13.000 i siste del av krigen langt det meste av sabotasjen i hovedstaden, langt mer enn Oslo-gjengen. Fram til da hadde det vært forbud mot sabotasjer i Milorg. Blindheim tok initiativet til omleggingen.
Men fordi Blindheim under den kalde krigen avslørte norske forsvarshemmeligheter, ble hans innsats nedvurdert (se faktaramme). Han unngikk bare så vidt eksklusjon fra Kompani Linge-klubben etter forslag fra Manus.
– Med den posisjonen Sønsteby har fått, har Blindheim god grunn til å være sjalu på ham.
Kommunist
Andre viktige sabotører var kommunister som slett ikke passet inn i heltebildet under den kalde krigen.
– Kommunist Asbjørn Sunde ledet Osvald-gruppa. Den gjennomførte det meste av all sabotasje fram til sommeren 1944, om lag 110 aksjoner. Organisasjonen hadde undergrupper i Buskerud, Vestfold, Telemark og Bergen. I Stavanger ledet Helge Hansen en Saborg-gruppe fra høsten 1994 etter at Osvald-gruppa ble avviklet samme sommer. Men denne sabotasjeaktiviteten er blitt veldig usynliggjort av Norges Hjemmefrontmuseum, mener Borgersrud.
– Grunnen er at kommunistene var indre fiender under den kalde krigen. Kildene om dem ble liggende. I stedet ble de overvåket, ofte av personer fra Milorg og Kompani Linge som nå arbeidet i de hemmelige tjenestene.
Saborg
Følgelig er det mye man ikke vet om de kommunistiske motstandsgruppene. Historien om Saborg i Stavanger og Bergen er ennå ikke skrevet. Det skal Borgersrud snart gjøre noe med. I mars begynner han på et treårig forskningsoppdrag for Museum Vest i Bergen.
Da kan han på ny granske historien om Helge Hansen, som Aftenbladet skrev om tirsdag. Borgersrud vil finne ut om det er rykter eller fakta at Hansen selv sto på en likvidasjonsliste.
– Hvorfor skulle andre motstandsfolk i Hjemmefronten ha ønsket å likvidere en sabotør?
– Innad i Hjemmefronten var det stor strid. Man ønsket ikke enhet med kommunistene, slik det var blitt i Danmark fra høsten 1943. Kommunistene her hjemme ble anklaget for å være illojale fordi de ville aksjonere. Det ble tatt mange initiativ for å stoppe dem, både fra London, Stockholm og i Oslo.
Kilder
Tidligere har Forsvaret lagt sin hånd over mange arkiver fra krigen. Noe materiale har det vært vanskelig å få innsyn i, er Borgersruds erfaring. Materiale om likvidasjoner har for eksempel Jens Christian Hauge forbeholdt sin egen biograf med bakgrunn fra Forsvaret.
– Kildene er i realiteten under kontroll av krigsveteranmiljøet og historikere ansatt i Forsvaret. For eksempel er det leder av Norges Hjemmefrontmuseum som gir råd til sjefen for etterretningstjenesten hvilke arkivkilder som skal makuleres og hva som skal overlates til Riksarkivet. Slik burde det ikke være. Det er Riksarkivet som skal sikre dette, ikke Hjemmefrontmuseet og veteranmiljøet rundt dette.
Kommentarer