- Forente det uforenlige

STAVANGER: Teologiprofessoren understreker at han verken har skrevet en biografi eller en musikkfaglig avhandling. «Fartein Valen - vestlandspietist og modernistisk banebryter» er snarere en analyse av komponistens livssynsmessige ståsted. Tjørhom bygger boka på egne opplevelser av Valens musikk, lesning av hans brev, og samtaler med folk som kjente ham. - Fartein Valen forener ting vi ser på som uforenlige. På den ene siden betjente han seg av en pietistisk retorikk. Samtidig var han i sin musikk en av våre fremste representanter for modernismen, som jo er kritisk innstilt. Men i møte med det religiøse var Valen blottet for kritikk, snarere helt naiv, sier Tjørhom. Til tross for bildet av Valen som hypertradisjonell vestlandskristen, har Tjørhom funnet andre trekk. - Jeg hevder at det finnes tre ting med et kreativt potensial. For det første var den svært beleste Valen også opptatt av kristen mystikk. Dette var den tidlige modernismens religion. Han leste radikale mystikere som Jacob Böhme og Johannes av Korset. Etter 1938 satte Valen aldri sin fot på bedehuset, fortsetter Tjørhom. Komponisten fikk en aversjon mot bedehusets estetikk og religiøse kitsch. Han avskydde enkel sang framført til strengemusikk. - «Redselsfullt tingeltangel» kalte han det i et brev til sin søster. Valen var en estet. Det tredje momentet er et sterkt innslag av humanisme i hans religiøsitet. Denne står i motsetning til pietismens syndsretorikk og negative syn på det å være menneske. - Valen leste mye filosofi, blant annet Kierkegaards eksistensialtenkning. Rett nok skriver han i et brev at «en gang elskede jeg ikke Jesus som jeg skulle». Men i et intervju i Dagbladet i 1950 sier han at man må ha lov til å være menneske, ellers er det ikke mulig å være kunstner. - Hvordan har Valens religiøse tro påvirket musikken hans? - Det er hørbart på flere måter. Jeg røres av det opphøyde og av en lidelsestone som alltid finnes i verkene hans. Her finnes klarhet og empati, kjemisk fritt for pompøsitet. Håpstonen klinger alltid med. Slik distanserer Tjørhom seg fra bildet av komponisten som en tradisjonell kristen. - Dypest sett står Valen for en grenseoverskridende religiøsitet. Den innholdsbestemmer musikken slik at den retter seg mot en Gud bortenfor alt, det Michelangelo kalte den annen skjønnhet. En Gud som for Valen samtidig er til stede i skaperverket. kristin.aalen@aftenbladet.no