- Mindre kjente motstandsfolk ties ihjel

- Det er enestående at filmen om «Max Manus» er laget og holder oppe interessen for motstandskampen under krigen. Den er hjertet i folkets strid for å overleve, sier historiker Torgrim Titlestad.

- Over hele jorda er det dissidentenes vilje til å kjempe for sitt folk, som vil bli husket. Derfor er det så fantastisk med filmen om Max Manus. Den kan fornye interessen for andre, skjulte fortellinger fra krigen, sier professoren i historie ved Universitetet i Stavanger.

Titlestad har bidratt med et viktig kildemateriale nettopp til slike historier. Han har intervjuet en rekke motstandsfolk, helter som ble tiet i hjel etter krigen fordi de hadde vært involvert i motstandsarbeid sammen med kommunisten Peder Furubotn.

Furubotn

Titlestads kjennskap til kildene er delvis av meget personlig art. Hans egne foreldre overlevde så vidt nazistenes jakt. I 60- og 70-åra intervjuet han dem og andre overlevende etter Josef Terbovens angrep på NKP-leder Peder Furubotns motstandsleir i Øystre Slidre på Golsfjellet sommeren 1944.

I aksjonen, «Operasjon Almenrausch» (Alperose), unnslapp Furubotn og hans sikkerhetssjef, Samuel Titlestad, så vidt. Titlestads kjæreste, motstandskvinnen Olaug Karlsen, ble tatt og sendt til fangenskap på Grini.

De to giftet seg etter krigen og ble foreldre til blant andre Torgrim Titlestad.

Regissør

Ganske tilfeldig oppdaget regissør Tore Vagn Lid hvilken dramatisk historie som utspant seg i 1944.

- Jeg kom over dagboksnotater fra en tidligere kommunist på Nygårdshøyden. Selv er jeg vokst opp med Milorg-røtter. Men her fantes en langt mer dramatisk historie enn noen hadde hørt før.

Historien kom fram da Samuel Titlestad på slutten av sitt liv hamret ned sin selvbiografi. Fordi han var rammet av slag, gjorde han det med én finger.

Lid ble grepet og begynte på en grundig research. Han fikk lytte til et titall timer med lydopptak på Torgrim Titlestads spolebånd.

- Jeg dukket også ned i «Meldungen aus Norwegen», Gestapos rapporter fra Norge, som kom ut på tysk i fjor. De bekreftet hver detalj av det vitnene på Titlestads lydbånd fortalte.

Teaterstykke

Slik ble et teaterstykke til. «Operasjon Almenrausch» hadde premiere på Agder Teater i oktober i fjor.

- Jeg har kalt det «en audiovisuell høring». Stemmene på lydbåndene er så sterke at de måtte få komme til orde selv. Skuespillerne låner identiteten til motstandsfolk på flukt.

Stykkets rammefortelling er Samuel Titlestads egen, fra han i 1940 i Bergen starter arbeidet med å bygge opp en motstandsbevegelse rundt Peder Furubotn, til kamper i byer og i høyfjellet.

- Jeg oppdaget at når aktørene snakker om svært dramatiske hendelser, forteller de mest udramatisk, som når Leikny Karlsen blir skutt idet hun skal løpe av sted og advare sin søster Olaug.

Toner opp

Tore Vagn Lid synes Torgrim Titlestad har vært raus med å låne ham sitt materiale.

- Selv har han skrevet en biografi om Furubotn der han toner ned sine egne foreldre. Jeg toner dem opp i mitt stykke.

- Hva sier historien oss i dag?

- At helter som ikke var Milorg eller Gutta på skauen, ble utsatt for fortielse, fornedrelse og til slutt absolutt avmakt i det sosialdemokratiske Etterkrigs-Norge. Dette handler om Historien med stor H, skrevet av seierherrene.

- Torgrim Titlestad, hva synes du om Lids stykke?

- Det var en stor overraskelse at han kom over fars fortelling. Å se stykket var en fantastisk god opplevelse, sier Titlestad.

Les også

Saken:

860.900 kinogjengere har til nå sett «Max Manus». Aftenbladet lar historikere kommentere det bildet filmen gir. De tre første artiklene sto 5., 6. og 8. januar.

Relaterte bilder

  • «Statsterror»

    I den fremragende historiske fortellingen «Beleiringen» (2001) skildrer Helen Dunmore (f. 1952) hvordan det unge kjæresteparet Anna og Andrej forsøker å bevare sin menneskelighet og verdighet under tyskernes 900 dager lange og særdeles brutale beleiring av Leningrad i 1941-44, som kostet rundt 1,1 millioner mennesker livet.

  • «Plikt, drøm, drift»

  • «Alltid like intens»

  • «Artenes opprinnelse»

    1 2 3 4 5 6

    Snakk om å skjære inn til essensen av det man har på hjertet. Jo Strømgren fanger på knapt halvannen time kjernen i Darwins lære og setter den så på prøve inn i vår tid. Det er riktig godt gjort.

  • «Coelacanth»

    1 2 3 4 5 6

    Alan Lucien Øyens 5,5 timer lange stykke med det håpløse fiskenavnet «Coelacanth» ble en sprikende opplevelse. Første akt var en lidelse å komme seg gjennom, andre og tredje bød på rørende og morsomme øyeblikk.

  • «Onde Cumbie er Star Trek-stjerna»

    1 2 3 4 5 6

    Ja, det er sånn at det smeller friskt i denne filmen også, så her kunne ha stått noe om kjernefysisk bølgende stolrader i de nye staskinoene. Men det skriver jeg hver gang. Så tenk heller på hvor stilig skurken er, at Simon Pegg framstår som behagelig Scotty, at Alice Eve er i et slags Eventyrland og at Zoe Saldana er et bidrag til bevegelsen Steinharde Kvinner Vi Er Stolte Av (også når de gråter). Og superskurken Cumberlatch! The man!

  • «American Pudding-kliss»

    1 2 3 4 5 6

    Forferdelig amerikansk komedie om verdens rareste familie som kommer sammen til verdens rareste bryllup og gjør verdens rareste ting mens de fniser som en krinolinehekler i en asbest-fyrt, jeg mener absint-fyrt bohem-orgie.

  • «Jeanne Moreau i sin 141. film»

    1 2 3 4 5 6

    Estisk-fransk drama om en middelaldrende estisk dame som drar til Paris for å jobbe for en eldre kvinne - også hun er estisk. Imponerende rolle av Jeanne Moreau.

  • «Søt plastpolitibil i nordlandsnatur»

    1 2 3 4 5 6

    Nordnorsk natur i sol og skjønnhet, søt ørnunge, vittig Mette-Marit og en tøff Pelle Politibil skal finne de stakkars stjålne dyra. Ålreit familiefilm.

  • «Die halv-hard i det hvite hus»

    1 2 3 4 5 6

    Patriotismen er klam, men underholdningsverdien OK når Gerard Butler tar en slags Die Hard fordi terrorister fra Nord-Korea angriper Det Hvite Hus.

Siste saker

Siste 100 saker