Fotografene kappes om å få knipset bilder av Joner og Nicolai Cleve Broch, begge hovedrolleinnehavere i «Den siste revejakta», samt regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Settingen er upåklagelig: Solskinn og idyll i Byparken i Haugesund. Ingen narkovrak i sikte.
Men det er dem Joner tar parti for, når han overfor Aftenbladet forklarer sitt syn på legalisering av narkotika:
– Det er bra å bli kjent med folk som Carl og Robert i filmen. Når vi går forbi slike folk i parken, er det lettere å ville dem vel.
Andre land
Han har gjennom flere år prøvd å forstå narkotikaproblemet og sette seg inn i politikken.
– Sveits og Tyskland har gått nye veier. Der har man innsett at forsøket på at utrydde tilførsel og bruk av narkotika i våre samfunn har slått feil. For å si det på stavangersk: Vi har dridi oss ut og må tenke helt nytt.
– Mange vil si at du er naiv?
– Da bør man se til andre land. Sveits flyttet fokus fra straff til helsetilbud for stoffavhengige. Tyskland prøvde det samme. I Frankfurt ble antall overdosedødsfall nesten halvert fra 1992 til 1993. Så stabiliserte det seg på en femdel av det som hadde vært nivået. Snart tok andre tyske byer etter.
Vinnerne
Joners figur i filmen, Carl, mumler irritert at det var CIA som fikk opp produksjonen av heroin i sørøstasia. Langeren på filmduken skiller skarpt mellom det han ser på som uskyldig hasjrøyking og skadelig heroinbruk.
– Men en ting er å gi et helsetilbud til stoffmisbrukere. Hva med resten av næringskjeden - skal smuglerne og storselgerne gå fri?
– Her må man veie det ene mot det andre. De eneste som vinner i dag, er the bad guys. De slemme gutta tar skyhøye priser for stoffet på gata og tjener store penger. Hvis stoffavhengige kunne gå på et kontor og få det de trenger, slapp de å bruke hele dagen på å skaffe narkotika. Dette vil i sin tur føre til mindre vinningskriminalitet, og fengselskøene vil bli kraftig redusert, sier Joner.
Tomatsketsj
Kristoffer Joner var i strålende humør under seansen med pressen i Byparken. «Den siste revejakta» vil han kalle både komedie og drama. Hvordan var det for ham og Nicolai Cleve Broch å skulle få latterkick av all hasjrøykingen?
– Latter er noe av det vanskeligste å spille, for den må være helt ærlig, sa Joner.
Men han og Broch har helt forskjellig humor.
– Vi fant fram til et minste felles multiplum: Tomatsketsjen. Da knakk vi sammen, begge to.
Ny film
I dag, mandag, reiser Joner fra Haugesund til en filminnspilling som så vidt er i gang.
– Filmen heter «Skjult» og lages av dem som sto bak «Villmark» i Bergen. Også dette blir litt grøsseraktig - en psykologisk thriller.
kristin.aalen@ aftenbladet.no
Kommentarer